Knut B. Westman
| Knut B. Westman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mars 1881[1] Härnösands domkyrkoförsamling[1] | ||
| Død | 20. okt. 1967[2] (86 år) Uppsala domkyrkoförsamling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kirkehistoriker, universitetslærer, misjonær | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Barn | Karin Westman Berg | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1967–)[2] | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Knut Bernhard Westman (født 10. mars 1881 i Härnösand i Sverige[3], død 20. oktober 1967[4] i Uppsala) var en svensk kirkehistoriker og universitetslærer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Akademiker, forsker[rediger | rediger kilde]
Westman ble i 1902 filosofie og 1905 teologie kandidat. I 1910 ble han teologie licentiat, i 1911 dosent i kirkehistorie, i 1915 teologie doktor - alt i Uppsala. Han ble presteviet i 1917 og fikk professors navn, heder og verdighet i 1920. Samme år ble han oppført på forslag til biskop i Visby.
Han gjorde seg kjent som middelalderforsker ved verkene Birgittastudier I (1911) og Den svenska kyrkans utveckling från S:t Bernhards tidevarv till Innocentius III:s (1915). Deretter kom det store arbeidet Reformationens genombrottsår i Sverige (1918). Han skrev også innledningene til edisjonen av Olaus Petris samlede skrifter (1914-18).
Årene 1914-19 var Westman sekretær i Kyrkohistoriska föreningen. Han var også en drivende kraft i Sveriges kristliga studentrörelse og i flere år medredaktør för Vår lösen.[trenger referanse] Likeså ble han benyttet innen det internasjonale åndelige samarbeidet under og etter første verdenskrig og var sekretære i den svenske avdelning av Världsförbundet för folkens samförstånd genom kyrkorna.[trenger referanse]
Misjonær[rediger | rediger kilde]
Han var også engasjert i det ytre misjon. Han ble våren 1920 utsendt av Svenska kyrkans missionsstyrelse til India og Kina; til siste land for å blant annet organisere et svensk gymnasium som grunnlag for et svensk universitet der. Han ble våren 1923 rektor for den da innrettede lutherske høgskolen i Taohualuen (i misjonslitteraturen stavet « Taohwalun») i provinsen Hunan.
Denne høyskolen begynte sin undervisningsvirksomhet i 1923. Undervisningen var oppdelt på fire linjer: en humanistisk (historie, filosofi, klassiske språk), en språklig (visse europeiske språk, moderne kinesisk), en matematisk (matematikk, fysikk, kjemi) og en naturvitenskaplig (biologi, geologi). Fellesfag for alle linjer var kristendom, kinesisk, engelsk og helselære; undervisningsspråk var kinesisk. Undervisningen opphørte i samband med kommunistopprørene i 1927.
I 1930 ble han professor ved det teologiske fakultet ved universitetet i Uppsala, i misjonshistorie og østasiatisk religionshistorie. I 1931 stod han på forslag til å ble erkebiskop i Uppsala etter Nathan Söderblom, sammen med Erling Eidem og Tor Andrae (et rent professorsoörslag).[trenger referanse]
Han ble emeritert i 1948.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Härnösands domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010081/C I/5 (1861-1890), bildid: A0017343_00167, sida 165», «33,(Mars),10,,31,1,,Knut Bernhard»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Westman, Knut Bernhard, besøkt 27. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografi i Vem är det 1943
- ^ Dödsnotis i Vem är det 1969
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Westman, Knut Bernhard i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
