Kjersti Germeten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjersti Germeten
Født22. desember 1942
Død29. oktober 2004 (61 år)
Bergen
Partner(e) Christian Egemar (ukjentukjent)
Mor Else Germeten
Søsken Gunnar Germeten jr.
Beskjeftigelse Skuespiller, dukkespiller, dukkemaker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kritikerprisen, Oslo bys kunstnerpris (1994), Prøysenprisene (2000), Tyrihansprisen

Kjersti Germeten, født 22. desember 1942, død 29. oktober 2004, var en norsk skuespiller, dukkefører og dukkemaker. Hun var en sentral skikkelse i norsk figurteater.

Familie[rediger | rediger kilde]

Kjersti Germeten var datter av filmkritiker Else Germeten (1918–92) og embedsmann Gunnar Germeten (1918–95) fra Stavanger. Komponisten Gunnar Germeten jr. (1947-1999) var hennes bror.

Hun var samboer med scenografen Christian Egemar.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium tok hun en bachelor-eksamen i sosiologi ved University of Hawaii, og studerte også keramikk, skulptur, vev og drama ved det samme universitetet.[2] Hun utdannet seg dessuten i billedvev ved Statens Lærerskole i forming, og underviste i 1968 i vev ved Ila sikringsanstalt.[2]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Germeten var i store deler av sin teaterkarriere tilknyttet Oslo Nye Teaters dukketeater. Den første forestillingen hun medvirket i var Smørbukk og dragen, som hadde premiere 17. mai 1969.[3]

Dukkespilleren Marianne Edvardsen fortalte i et intervju i 2014 at Kjersti Germeten startet en "gateklubb" for barna i sitt eget nabolag, der hun lærte barna å lage dukker og spille med dem. Edvardsen var ti år gammel da hun ble med i Germetens "gateklubb", og det var dette som påvirket Edvardsens senere yrkesvalg.[4] Senere ble Edvardsen og Germeten kolleger ved Oslo Nye Teater. Der samarbeidet de blant annet om å utvikle konseptet "babyteater" for helt små barn, som ble en stor suksess ved teatret. De utarbeidet også publikumssuksessen Oksen Ferdinand, som Edvardsen fortsatte å fremføre etter at Germeten døde i 2004.

Kjersti Germeten døde på scenen under en forestilling på Den Nationale Scene i Bergen.[5]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kjersti Germeten ble tildelt Teaterkritikerprisen for 1983/1984 for forestillingen Den hvite selen[6], som hun hadde laget sammen med sin bror Gunnar Germeten jr. Denne forestillingen var basert på en tekst av Rudyard Kipling. Kjersti Germeten var ansvarlig for både manus, dukker og regi[7], mens broren hadde komponert musikken til forestillingen.[8]

I 1994 mottok hun Oslo bys kunstnerpris, og i 2000 mottok hun Teskjekjerringprisen.[9] Hun ble også tildelt Tyrihansprisen, som er UNIMA Norges ærespris for betydelig innsats for figurteaterkunsten.

I 2003 ble hun utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lyche, Lise (8. mai 2013). «Christian Egemar». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 13. november 2017. 
  2. ^ a b Herman Berthelsen (1987). «Hvem er hvem i norsk kulturliv?». urn.nb.no (norsk). Dreyer. Besøkt 4. mai 2018. «Kjersti Germeten» 
  3. ^ «Kjersti Germeten». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 13. november 2017. 
  4. ^ «En verden av dukker». Oslo Nye Teaters magasin ON! Høsten 2014 (engelsk). Besøkt 13. november 2017. 
  5. ^ «Bergensavisen - Døde på scenen». www.ba.no (norsk). 30. oktober 2004. Besøkt 13. november 2017. 
  6. ^ «Bergensavisen - - Grand, old lady». www.ba.no (norsk). 30. oktober 2004. Besøkt 13. november 2017. 
  7. ^ «Mottakere av Teaterkritikerprisen - Kritikerlaget». Kritikerlaget. Besøkt 13. november 2017. «1983/84 Kjersti Germeten for manus, regi og dukker til Rudyard Kiplings Den hvite selen på Oslo Nye/Dukketeatret.» 
  8. ^ «Germeten, Gunnar jr.». MIC - Norsk musikkinformasjon. Besøkt 13. november 2017. 
  9. ^ «Vinnere av Prøysenprisene - NOPA». NOPA. Besøkt 13. november 2017. 
  10. ^ «Æresmedlemmer – Norsk Skuespillerforbund». www.skuespillerforbund.no. Besøkt 13. november 2017. 
teaterstubbDenne teaterrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.