Kjemperotrotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjemperotrotte
Kjemperotrotte (T. macrocephalus)
Kjemperotrotte (T. macrocephalus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tachyoryctes macrocephalus
Rüppell, 1842
Norsk(e) navn: kjemperotrotte,
storhodet rotrotte
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Gnagere
Familie: Mulvarprotter
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Habitat: terrestrisk, afroalpin sone (3 000–4 150 moh).[1]
Utbredelse: Balemassivet i Etiopia
Underarter:
  • T. m. macrocephalus
  • T. m. hecki

Kjemperotrotte eller storhodet rotrotte (Tachyoryctes macrocephalus) er en afro-alpin art i slekten afrikanske rotrotter (Tachyoryctes). Arten er endemisk for fjellene i Etiopia og eksisterer som to underarter; T. m. macrocephalus og T. m. hecki. Begge holder til i høyder på mellom 3 000 og 4 150 moh.

T. m. macrocephalus hører hjemme i den nordlige delen av Etiopia, men underarten er kun kjent gjennom fire eksemplarer. T. m. hecki lever utelukkende i Balefjellene, i den sørøstlige delen av de etiopiske høylandene i Etiopia, der den blant annet utgjør primærføden for etiopisk ulv (Canis simensis).

Kjemperotrottene trives på alpine gressletter og livnærer seg av ulike røtter. Arten er nærmest blind og graver ganger i bakken, der den beiter på røtter og urter og lignende i og like utenfor åpningene til gangene. Studier har vist at kjemperotrottene ikke tilbringer særlig mer enn cirka en time i døgnet utenfor jordgangene, som gjerne ligger 10–15 cm under bakkenivået. Tunnelne har gjerne en diameter på 12–15 cm, men åpningene er trangere (typisk 6–9 cm). Nye åpninger graves fra jordgangene og ut. Når den kommer ut for å spise er den utsatt for predasjon fra flere arter, blant annet ville kattedyr, rovfugler og altså etiopisk ulv. Den oppholder seg derfor sjelden utenfor åpningen i mer enn 20 minutter av gangen, og arten er svært årvåken selv om den er nærmest blind.

Kjemperotrottene veier typisk 0,6–0,9 kg, men eksemplarer på mer enn 1,2 kg er trolig.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]