Kjøkkenhage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
 Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster.
Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster.

Kjøkkenhage er et jordstykke som i hovedsak brukes til å dyrke spiselige nyttevekster. Matnyttige grønnsaker, bær, frukt, urter og blomster kan dyrkes der. Plantene dyrkes primært i småskala, til eget forbruk. En kjøkkenhage kalles ofte grønnsakhage.[1]

Som regel ligger en kjøkkenhage ved et hus. I tettsteder og byer der beboerne bor i leiligheter uten hage, finnes det ofte kommunale kolonihager eller parsellhager som brukes til matauk og dermed fungerer som grønnsakshager.[2]

Vekstskifte[rediger | rediger kilde]

Vekstskifte eller vekselbruk er en dyrkingsmetode som innebærer at ettårige planter plasseres i et bestemt omløp. Dette er av hensyn til best mulig utnyttelse av plantenæringstoffer i jorda.[1] Ulike vekster har ulikt næringsbehov, og ulikt rotsystem som gjør at næringen utnyttes i ulik jorddybde. Vekstskifte kan også bidra til beskyttelse mot plantesykdommer, skadedyr og ugress. Metoden er spesielt vanlig i økologisk hagebruk. Ofte planlegges vekselbruk over en fireårs periode, der vekster i familie samles i samme skifte.[3]

Flerårige vekster må plasseres utenom vekstskiftesystemet. Eksempler på flerårige nyttevekster er:

  • Pepperrot
  • Rabarbra
  • Gressløk
  • Timian
  • Mynte
  • Oregano
  • Salvie
  • Rosmarin
  • Frukttrær
  • Bærbusker

Blomster i kjøkkenhagen[rediger | rediger kilde]

Det er fordelaktig med blomster og urter i kjøkkenhagen. Blomstene tiltrekker seg insekter som sommerfugler, bier og humler. Disser bidrar til pollinering og befruktning av plantene i kjøkkenhagen. Blomster kan også bidra med viktige næringsstoffer til jorda, som er nyttige til neste vekstsesong. Eksempelvis er kløver en nyttig blomst som tilfører jorda nitrogen [4].

Kompost[rediger | rediger kilde]

Mange kjøkkenhager har en komposthaug, hvor organisk avfall fra kjøkkenhagen samles til kompostering. Hageavfallet komposteres og danner næringsrik jord som kan brukes i kjøkkenhagen neste vekstsesong [5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Even Bratberg. «Kjøkkenhage». Store norske leksikon. Besøkt 18. mars 2015. 
  2. ^ Even Bratberg. «Kolonihager». Store norske leksikon. Besøkt 18. mars 2015. 
  3. ^ Kirsty Mckinnon. «En kjøkkenhage på lag med naturen». Agropub. Arkivert fra originalen 2015-04-02. Besøkt 18. mars 2015. 
  4. ^ Henriksen, John; Petersen, Helge; Thorsen, Eyvind; Vittrup, Jørgen (2002). Aschehougs store hagebok. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203226337. 
  5. ^ Østergaard, Troels V. (1997). Din økologiske kjøkkenhage : dyrking, blandingskulturer, vekstskifte, kompost, markdekke. Oslo: Boksenteret forlag i samarbeid med Det norske hageselskap. ISBN 8276831508.