Kenneth McKenzie
| Kenneth McKenzie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1797[1] | ||
| Død | 26. apr. 1861[1][2] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Gravlagt | Bellefontaine Cemetery | ||
Kenneth McKenzie (født 15. april 1797 i Bradlack i Ross-shire i Skottland, død 26. april 1861 i Affton i Missouri i USA) var en fremstående pelshandler i Saint Louis. Han var først ansatt av North West Company, men flyttet i 1821 til Missouri, der han ble deleier i Columbia Fur Company. Dette ble i 1827 sammenslått med American Fur Company og McKenzie fortsatte i dets tjeneste. Han anla Fort Union og virket som dets faktor til han i 1834 måtte slutte på grunn av en skandale vedrørende alkolholsalg til indianerne. Etter en tid i Europa gikk McKenzie over til en virksomhet som grossist og kapitalist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, tidlig virke i Canada[rediger | rediger kilde]
Kenneth McKenzie var sønn av Alexander og Isabella McKenzie. Da han var 19 år utvandret han til Canada der han ble bokholderlærling (commiss) ved North West Company. Da North West Company i 1821 ble sammenslått med Hudson's Bay Company ble mange ansatte fristilte, deriblant McKenzie. Han flyttet da til Saint Louis i Missouri i USA.[3][4][5]
Columbia Fur Company[rediger | rediger kilde]
Da McKenzie kom til Saint Louis i 1822 var det fire selskaper som konkurrerte om pelshandelen langs Missourifloden. Det var Rocky Mountain Fur Company, Missouri Fur Company, Bernard Pratte and Company og American Fur Company (AFC). Sammen med flere andre som vatr vlitt avskjediget fra Nordvestkompaniet eller Hudson Bay-kompaniet dannet McKenzie et femte selskap, Columbia Fur Company (CFC). Idet McKenzie og de andre deleierne var britiske undersåtter tok man med også to amerikanere i selskapet som fikk stå som de offisielle eierne.[trenger referanse] Det nye selskapet etablerte handelsstasjoner langs Missourielven, men også i byen Prairie du Chien i Wiskonsin ved Mississippielven, og ved Green Bay ved Lake Michigan.
John Jacob Astor ville gjennom American Fur Company etablere et monopol på pelshandelen i USA. Man klarte å drive de tre opprinnelige konkurrentene i Saint Louis til konkurs, men Columbia Fur Company holdt stand. Den viktigste grunn til dette var Columbiakompaniets etablering ved Missouris øvre strekning. Der fikk man store inntekter fra handelen med bøffelskinn, et vareslag som Astor ikke interesserte seg for.[6]
Upper Missouri Outfit[rediger | rediger kilde]
Astor klarte ikke å slå ut CFC, men han klarte i 1827 å inngå en avtale med dets eiere om å forene selskapet med sitt eget. Handelsstasjonene ved Mississippi og Lake Michigan gikk over til AFC, mens CFC under navnet Upper Missouri Outfit ble en underavdeling av AFC. Denne underavdeling ble understilt McKenzie, William Laidlaw og Daniel Lamont og fikk enerett til handelen ved Missouriflodens øvre deler.[trenger referanse]
McKenzie etablerte i 1828 handelsfaktoriet Fort Union rett nord for Yellowstoneelvens forening med Missouri. Der bedrev han en aktiv og lønnsom handel med prærieindianerne, levde i stor stil, og ble besøkt av George Catlin, prins Maximilian zu Wied-Neuwied, Karl Bodmer og John James Audubon.[trenger referanse] Det var nå at men begynte å McKenzie for King of the Missiouri.[trenger referanse]
Lønnsomheten lokket konkurrenter, og firmaet Sublette & Campbell innledet i 1832 en aggressiv konkurranse. Selv om det var lovstridig, brukte begge konkurrenter brennevin for å lokke til seg indianernes handel.[trenger referanse] McKenzie ble avslørt for å ha et destilleri i Fort Union. Dette var da ikke ulovlig, men skandalen tvang ham til å forlate American Fur Company i 1834.[7][8]
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Etter å ha returnert til Saint Louis i 1834 fortsatte McKenzie til Europa, der han blant annet var gjest hos prinsen av Wied. Tilbake i Saint Louis begynte McKenzie med grosshandel i matvarer og fine viner. Han investerte også i land og i kanal- og jernbaneaksjer.[9]
Da McKenzie døde i 1861 ble dødsårsaken angitt som hydrotorax (pleuravæske), noe som i dag anses som et symptom som kan peke på flere forskjellige sykdommer.[10][11]
Familieliv[rediger | rediger kilde]
Omkring 1825 inngikk McKenzie ekteskap à la façon du pays med en assiniboinekvinne. Med henne hadde han flere barn. I 1838 sendte han dem til Red River, ved nåværende Winnipeg, for skolegang.
Bare sønnen Owen McKenzie vendte tilbake til øvre Missouris deler der han ble jeger ved Fort Union og senere pelshandler. Han ble drept i en krangel i 1863. I Saint Louis giftet han seg i 1842 med Mary Marshall fra Tennessee. Med henne hadde han fire barn.[4][5][12]
Etterlatte papirer[rediger | rediger kilde]
- Mackenzie Family Papers, 1813-1899, Missouri History Museum Archives.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dan L. Thrapp, Encyclopedia of Frontier Biography (Bison Book, 1991).
- David Dobson, Scots in the American West (Clearfield, 2003).
- Ray H. Mattison, "Kenneth McKenzie", Fur Traders, Trappers, and Mountain Men of the Upper Missouri (University of Nebraska Press, 1965).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6630146, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Kenneth McKenzie (fur trader), SNAC Ark-ID w65b0nfh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dobson 2003, sid. 92.
- ^ a b Encyclopedia of the Great Plains: MCKENZIE, KENNETH (1797-1861 2015-08-25.
- ^ a b Kenneth McKenzie - King of the Upper Missouri 2015-08-25.
- ^ Mattison 1965, sid. 21-23.
- ^ Mattison 1965, sid. 24-27.
- ^ Fort Union 2015-08-29.
- ^ Mattison 1965, sid. 27-28.
- ^ Find a Grave: Kenneth "King of the Missouri" McKenzie 2015-08-29.
- ^ Helge Hoegom Olsen, "ABC om Pleuravätska", Läkartidningen 104(2007)20-21, sid. 1604.
- ^ Thrapp, vol. 2, sid. 913-914.