Kelatterapi

Kelatterapi, også kalt chelatterapi, er en behandlingsmetode innen etablert medisin som har som formål å fjerne tungmetaller fra kroppen ved hjelp av kelatering.

Innen alternativmedisin blir pasienter ofte feilaktig diagnostisert med tungmetallforgiftninger for at de skal gjennomgå varianter av denne typen terapi som ikke er godkjent av medisinsk fagpersonale.

Prinsippet bak kelatterapi er å tilføre kroppen et stoff som binder seg til metallmolekylene i kroppen og frakter disse ut av kroppen. Det finnes ikke noe universelt stoff som kan behandle alle former for metallforgiftning, da metallene reagerer ulikt. Et stoff som brukes til avgiftning av et metall kan samtidig øke den potensielle forgiftningseffekten av et annet metall.

Kelatterapi gis både intravenøst og som tabletter, kapsler eller væske som svelges. Siden behandlingsmetoden har potensielt farlige bivirkninger er god diagnostikk avgjørende før behandling iverksettes. Spesielt intravenøs behandling med kelatorer gir ofte kraftige, tildels livstruende bivirkninger. I 2005 døde den fem år gamle autistiske gutten Abubakar Tariq Nadama etter å ha blitt behandlet med kelatterapi.

Anvendte preparater

Blant de mest anvendte preparatene innen kelatterapi finnes:

• EDTA (etylendiamintetraeddiksyre)
• DMTA (dimerkaptoravsyre)
• DMPS (dimerkaptopropansulfonat)
• ALA (alfa liponsyre)
• Dimercaprol

Alternativ behandling

Selv om det aldri har blitt påvist medisinsk effekt av kelatterapi utover å fjerne tungmetaller fra kroppen,^{[trenger referanse]} anvendes behandlingsmetoden mot en rekke sykdommer og tilstander som en form for alternativ behandling.

Det mest utbredte alternative bruksområde er forsøk på å fjerne kvikksølv som angivelig skal være tilført kroppen ved vaksinasjon. Denne anvendelsen akselererte etter at Andrew Wakefield publiserte en forfalsket studie hvor han hevdet å kunne påvise sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme.