Aktiveringsenergi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gnistene som genereres ved å slå stål mot en flint står bak aktiveringsenergien for å starte forbrenning i denne bunsenbrenneren. Flammen vil fortsette å være blå etter at gnistene er slukket fordi den spontane forbrenningen med flamme nå er i en energisk gunstig tilstand.

Aktiveringsenergi er den minimumsenergi som partiklene i en kjemisk reaksjon må ha til sammen for å kunne reagere når de støter sammen. Termen ble introdusert i 1889 av Svante Arrhenius.

Aktiveringsenergien til en reaksjon kan senkes ved hjelp av en katalysator.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rayner-Canham, Geoff; Overton, Tina (2010). Descriptive inorganic chemistry (5 utg.). New York. Freeman. ISBN 1429218142. 
  • Rayner-Canham, Geoff; Overton, Tina (2014). Descriptive inorganic chemistry (6 utg.). New York, N.Y. Freeman. ISBN 9781464125577. 
  • Klein, David R. (2012). Organic Chemistry. Hoboken, N.J. John Wiley. ISBN 9780471756149. 
  • Bruice, Paula Yurkanis (2010). Essential Organic Chemistry (2 utg.). Boston. Prentice Hall. ISBN 9780321644169. 
  • McMurry, John; McMurry, Susan (2012). Organic Chemistry (8 utg.). Belmont, CA. Brooks/Cole. ISBN 0840054556. 
  • Chang, Raymond (2008). General chemistry : the essential concepts (5 utg.). Boston. McGraw-Hill. ISBN 9780071102261. 
  • Chang, Raymond; Goldsby, Kenneth A. (2014). General chemistry : the essential concepts (7 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN 9781259060427. 
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.