Karl Stenersen
| Karl Stenersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1899 Oslo | ||
| Død | 3. mars 1983 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karl Stenersen (født 24. juni 1899 i Kristiania, død 3. mars 1983 i Oslo)[1] var en norsk arkitekt.
Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]
Stenersen ble uteksaminert fra Norges tekniske høgskole i 1924. I 1925–26 var han ansatt hos Holger Sinding-Larsen og i 1926–33 hos Kristofer Lange. I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[2]
Fra 1933 hadde han egen praksis i Oslo. Under krigen arbeidet Stenersen som gjenreisingsarkitekt i Molde og Vestnes, og etter krigen hadde han igjen egen praksis i Oslo.
Blant Stenersens verker er en håndfull T-banestasjoner i Oslo og tre kirker i Valdres.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Toetasjers rekkehus i mur med til sammen 39 leiligheter i Ullevålsalléen og Akersborg terrasse, Oslo (oppført 1936–37)
- Regulering av Tresfjord museum (åpnet 1949)
- Tisleidalen kirke, Nord-Aurdal (tegnet 1957, innviet 1958)
- Øyjar kapell, Vestre Slidre (1964)
- T-banestasjoner på Grorudbanen i Oslo (åpnet 1966): Rødtvet og Kalbakken
- T-banestasjoner på Østensjøbanen i Oslo (åpnet 1967): Hellerud, Godlia og Skøyenåsen
- Tingnes kirke, Nord-Aurdal (1972)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»