Hopp til innhold

Karl Stürgkh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Stürgkh
Født30. okt. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Graz[4]
Død21. okt. 1916[1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
Wien[5]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Østerrikes ministerpresident
  • Member of Abgeordnetenhaus (1891–1894)
  • Member of Abgeordnetenhaus (1897–1907) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[6]
Utdannet vedKarl-Franzens-Universität Graz
FarKarl Graf von Stürgkh
MorEleonore Gräfin von Stürgkh
SøskenJosef Maria Aloysius von Stürgkh
Heinrich Graf von Stürgkh
Ferdinand Graf von Stürgkh
PartiVereinigte Deutsche Linke
Verfassungstreuer Großgrundbesitz
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
GravlagtWien

Karl Stürgkh (født 30. oktober 1859 i Graz, død (drept) 21. oktober 1916 i Wien) var en østerriksk greve, embetsmann og politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Karl Stürgkh nedstammet fra en adelsfamilie i Steiermark, som opprinnlig var kommet fra det bayerske Oberpfalz), og som var blitt opphøyet til riksgrever i 1721.

Stürgkh tok gymnasiet i Graz og studerte rettsvitenskap ved universitetet i Graz fra 1877 til 1881. Han arbeidet først i Steirisches Statthalterei, og ble i 1886 embetsmann i undervisningsministeriet, og ledet der avdelingen for middelskolene. Han avanserte i 1894 til ministerialråd.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Stürgkh ble i 1891, som fortsatt var i klassevalgrettens tid, valgt til riksrådsrepresentant. Han tilhørte den gruppering som ble betegnet som de forfatningstro storgodseiernes gruppe. (Han var Grundherr av Halbenrain sør i Steiermark.) Fra 1909 til 1911 (i mens var det i 1907 blitt innført allmenn og lik mannsstemmerett, og Stürgkhs gruppering var sjanseløs ved valgene) fungerte han som keiserlig og kongelig undervisningsminister i kabinettene ledet av Bienerth-Schmerling og av Gautsch.

Han fratrådte i 1895 fra sitt statsembete og riksrådsmandatet, da regjeringen tillot slovenisering av det tyske gymnaset i Cilli. Han ble i 1896 innvalgt i Steiermarks landdag og 1897 atter i riksrådets deputertekammer, der han ble leder for de forfatningstro storgodseiernes gruppe.

I februar 1909 ble Stürgkh undervisningsminister i Richard von Bienerth-Schmerlings ministerium, og beholdt denne post også i Paul Gautschs ministerium (januar-november 1911). Han dannet i november 1911 et nytt ministerium, som deretter ble omdannet et par ganger.

Stürgkh var som ministeriumssjef heller svak og mislyktes såvel i sitt forsøk på språkpolitisk oppgjør i Böhmen våren 1914 som også i sine anstrengelser for å opprettholde en arbeidsvillig majoritet i det av nasjonalitetsstrider splittede deputertekammeret.

Under første verdenskrig ble hans innflytelse stadig svekket i forhold til Ungarns energiske konsiliepresident István Tisza. Stürgkhs strenge opptreden mot de slaviske nasjonalitetsbestrebelser og regjeringens mange inngrep i ytringsfriheten gav ham mange politiske fiender. En av dem, den radikale sosialdemokratiske forfatteren Friedrich Adler, skjøt ihjel ham på restauranten i Hotel Meissl & Schadn i Wien, nærmest som reaksjon på regjeringens forbud mot avholdelse av en radikal venstrekongress.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl, count von Sturgkh, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Count-von-Sturgkh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sturgkh-karl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]