Karl Rahm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Rahm
Rahmthumbnail.JPG
Født2. april 1907[1][2][3]Rediger på Wikidata
Klosterneuburg[4]Rediger på Wikidata
Død30. april 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata (40 år)
LitoměřiceRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Torturist, militærRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1934–)[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Medlem av Schutzstaffel (1934–), Sicherheitsdienst (1942–)Rediger på Wikidata

Karl Rahm (født 2. april 1907 i Klosterneuburg i Østerrike, død 30. april 1947 i Litoměřice) var en østerriksk SS-Obersturmführer[6] og kommandant for konsentrasjonsleiren Theresienstadt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rahm var sønn av en østerriksk jernbanebetjent og fikk en åtteårig skolegang. Han tok lære som verktøysmaker og arbeidet en tid som dette i Wien.

Nasjonalsosialist[rediger | rediger kilde]

I 1934 ble han medlem av Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og Schutzstaffel (SS).

Etter Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938, tjenestegjorde han under Ernst Kaltenbrunner i SS-Oberabschnitt Donau.

Jødeforfølgelsene[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig var han stasjonert ved Zentralstelle für jüdische Auswanderung i Wien, der hans overordnede var Adolf Eichmann, og senere ved den tilsvarende myndighet i Praha under Hans Günther.

I februar 1944 ble Rahm utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleiren Theresienstadt i Terezín i det nordlige Böhmen. Han fikk i oppdrag å lede forskjønnelsesarbeidene forut for Det internasjonale Røde Kors' besøk i juni samme år.[7] Under Rahms ledelse ble det produsert en propagandafilm med tittelen Theresienstadt. Ein Dokumentarfilm aus dem jüdischen Siedlungsgebiet i den hensikt å vise frem ordnede forhold i leiren for publikum i nøytrale land. Dette skulle motvirke ryktene som gikk i vest om nazistenes overgrep mot jøder. De medvirkende jøder ble sendt til Auschwitz etterpå.

I Rahms tid som kommandant økte deportasjonene til Auschwitz-Birkenau. Ifølge vitnemål slo Rahm selv fanger.

Rahm var gift og hadde tre barn. Hans bror Franz var som kommunist internert i konsentrasjonsleiren Dachau.[8]

Etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Rahm flyktet fra leiren den 5. mai 1945 og kom seg til Østerrike, men ble etter kort tid fakket av amerikanske soldater. Han ble utlevert til tsjekkoslovakiske myndigheter og stilt for domstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rahm forsvarte seg blant annet med at byggingen av gasskammer var blitt uthalt under hans styre; et gasskammer ble innrettet i leiren i februar 1945, men det ble aldri tatt i bruk.[9]

Rahm ble dømt til døden av en domstol i Litoměřice og henrettet ved hengning den 30. april 1947.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 124956726
  2. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Karl Rahm, 3491698576b040a1884483408c1dc7eb
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Karl Rahm, w6d25r1p
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ Das Personenlexikon zum Dritten Reich
  6. ^ a b Klee 2007, s. 477
  7. ^ Troller 1991, s. xxv
  8. ^ Jan Björn Potthast: Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag – Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus-Verlag, München 2002, ISBN 3-593-37060-3, S. 83
  9. ^ Friesová 2002, s. 172

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fortress of My Youth: Memoir of a Terezín Survivor (Madison and Wisconsin). University of Wisconsin Press. 2002. ISBN 0-299-17810-2. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Theresienstadt: Hitler's Gift to the Jews (engelska). Chapel Hill, North Carolina: University of North Carolina Press. 1991. ISBN 0-8078-1965-4.