Karl Harrer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Harrer
Karl Harrer, 1. Vorsitzender der DAP.jpg
Født8. oktober 1890Rediger på Wikidata
BeilngriesRediger på Wikidata
Død5. september 1926Rediger på Wikidata (35 år)
MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalist, skribentRediger på Wikidata
Parti Det tyske Arbeiderparti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, ThuleselskapetRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av ThuleselskapetRediger på Wikidata

Karl Harrer (født 8. november 1890, død 5. september 1926) var en sportsjournalist som sammen med Anton Drexler og Gottfried Feder grunnla Deutsche Arbeiterpartei (DAP), hvorfra utgikk Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

Grunnleggelsen av Deutsche Arbeiterpartei[rediger | rediger kilde]

Harrer var sportsjournalist i Münchner Beobachter, som siden 1918 var eid av det antisemittiske Thule-Gesellschaft, som beskrev seg «uavhengig avis for nasjonal og folketro politikk» (undertittel). På oppdrag av sjefredaktøren og grunnleggeren av Thule-Gesellschaft, Rudolf von Sebottendorf, engasjerte Harrer seg i oppbyggingen av Deutschen Arbeiterpartei,[1] som skulle influere arbeidere fra sosialdemokratiske og kommunistiske miljøer med antisemittiske og folkenasjonale ideer. Den 5. januar 1919 ble han partiets første formann („Reichsvorsitzender“). Anton Drexler ble formann for München-gruppen. Til stede var ca 24 personer, overveiende jernbanearbeidere fra Drexlers krets av kolleger.[2]

Maktkamp med Drexler og Hitler[rediger | rediger kilde]

Karl Harrer hadde plan om å lede DAP som et hemmelig selskap med Thule-Gesellschaft som forbilde. Dette kolliderte både med Anton Drexlers og med Adolf Hitlers oppfatning (han ble medlem 19. oktober 1919). De mente at partiet måtte nå ut til massene. Mot slutten av 1919 ble rivaliseringen mellom Harrer og Hitler åpen; Harrer beskyldte Hitler for stormannsgalskap. Han trakk seg den 5. januar 1920 fra alle partiembeder, etter at han like før hadde gått ut mot Hitlers plan om å avholde et massemøte, og lidt nederlag på saken.[3] Partiledelsen gikk først over til Drexler, og noen få måneder etter over til Hitler.

Hitler om Harrer[rediger | rediger kilde]

I Mein Kampf skrev Hitler om Harrer:

Der damalige erste Vorsitzende der Partei, Herr Harrer, war eigentlich Journalist und als solcher sicher umfassend gebildet. Doch hatte er eine für einen Parteiführer außerordentlich schwere Belastung: er war kein Redner für die Masse. So peinlich gewissenhaft und genau seine Arbeit an sich war, so fehlte ihr jedoch — vielleicht gerade infolge der fehlenden großen rednerischen Begabung — auch der größere Schwung. (Adolf Hitler, Mein Kampf, s. 391
«Den daværende partiformann, herr Harrer, var egentlig journalist og som sådan sikkert omfattende utdannet. Men som partifører hadde han en overordentlig stor belastning: Han var ingen taler for massene. Så pinlig samvittighetsfullt og nøyaktig hans arbeid var i og for seg, så manglet det likevel — kanskje nettopp på grunn av de manglende store talegaver — også et større løft.»

1920–1926[rediger | rediger kilde]

Harrer døde en naturlig død den 5. september 1926, 35 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Hoser: Münchener Beobachter, i: Historisches Lexikon Bayerns
  2. ^ Jfr. Ian Kershaw: Hitler. 1889–1936. Stuttgart 1998, ISBN 3-421-05131-3, s. 184.
  3. ^ Jfr. Ian Kershaw: Hitler. s. 188f.