Karl Freiherr von Thüngen

Karl Freiherr von Thüngen
Født	26. juni 1893; Mainz
Død	24. okt. 1944 (51 år); Brandenburg an der Havel
Beskjeftigelse	Offiser, motstandskjemper
Nasjonalitet	Det tyske riket
Utmerkelser	3. klasse av Militærfortjenstkorset; Det tyske kors i gull; Jernkorsets ridderkors
	Karl Freiherr von Thüngen på Commons

Karl Freiherr von Thüngen (født 26. juni 1893 i Mainz i Det tyske rike, henrettet 24. oktober 1944 i Brandenburg-Görden-fengselettukthuset Brandenburg-Görden i Brandenburg an der Havel) var tysk general i under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.

Han ble dømt til døden og henrettet av Nazi-regimet etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944.

Liv og virke

Bakgrunn

Karl XI. Freiherr von Thüngen stammet fra adelsslekten Thüngen. Han var sønn av Karl Ernst Freiherr von Thüngen (1839–1927) og Eva Elisabeth (født 1874), født Maier.

Militær

Von Thüngen deltok første verdenskrig og var ved krigens slutt blitt forfremmet til Oberleutnant. Deretter ble han opptatt i Reichswehr og ble der forfremmet til han den 1. februar 1925 var blitt kaptein.

Han var blant annet tilhørende 17. Reiterregiment i Bamberg^[1]. Av dette regimentet var også fire andre offiserer som skulle late livet på grunn av motstand mot den nazjonalsosialistiske regime; oberst i.G. Claus Schenk Graf von Stauffenberg, major Ludwig Freiherr von Leonrod, oberst Rudolf Graf von Marogna-Redwitz og major Roland von Hößlin.

Annen verdenskrig

Under andre verdenskrig tjenstgjorde Thüngen på Østfronten i 1942 og 1943 ved den 18. panserdivisjon.^[2]. Den 6. april 1943 fikk han Jernkorsets ridderkors og 20. juli 1944 ble han utnevnt av konspiratørene som sjef for forsvarsgruppe III (Berlin) som etterfølgeren til den arresterte general Joachim von Kortzfleisch.^[3] Han var ikke blant de medsammensvorne og senere deltok han i avhør av major Hans-Ulrich von Oertzen, en tilhenger av attentatet som var under hans kommando.

Han ble likevel senere arrestert av Gestapo og ble avsatt fra hæren i unåde og ble deretter stilt for Folkedomstolen og dømt til døden av Roland Freisler den 5. oktober 1944 og skutt av en eksekusjonspelotong i Brandenburg-Görden fengslet den 24. oktober 1944.

Utmerkelser og dekorasjoner

6. april 1943. Jernkorsets Ridderkors som generalløytnant og sjef for 18. panserivisjon

Referanser

^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. august 2019. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2010. Besøkt 15. august 2019.
^ Veit Scherzer (utg.): Deutsche Truppen im Zweiten Weltkrieg, Band 5, Scherzers Militaer-Verl., Ranis/Jena 2009, ISBN 978-3-938845-22-6; S. 331
^ Joachim Fest:Plotting Hitler's Death: The German Resistance to Hitler, 1933–1945 (1994). Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

Litteratur

August Graf von Kageneck: Die Bamberger Reiter. München: Langen Müller 1992.
Peter Steinbach/Johannes Tuchel: Lexikon des Widerstands 1933-1945. Verlag C.H.Beck. München. 1994. S. 192f.
Bengt von zur Mühlen (utg.): Die Angeklagten des 20. Juli vor dem Volksgerichtshof. Chronos Film GmbH, Berlin 2001, ISBN 3-931054-06-3.
Arnim Ramm: Der 20. Juli vor dem Volksgerichtshof. Berlin: wvb 2007. ISBN 978-3-86573-264-4.

[1] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. august 2019. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2010. Besøkt 15. august 2019.

[2] Veit Scherzer (utg.): Deutsche Truppen im Zweiten Weltkrieg, Band 5, Scherzers Militaer-Verl., Ranis/Jena 2009, ISBN 978-3-938845-22-6; S. 331

[PlottingHitler'sDeath-3] Joachim Fest:Plotting Hitler's Death: The German Resistance to Hitler, 1933–1945 (1994). Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[1]

[2]

[3]