Karin Benedicte Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karin Benedicte Berg
FødtKaren Benedicte Andersen
14. nov. 1896Rediger på Wikidata
Helgeroa
Død16. feb. 1991Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseSkribent, journalist, dramatiker Rediger på Wikidata
EktefelleAndreas Berg (1894–1982)
NasjonalitetNorge

Karen Benedikte Berg (født Andersen 14. november 1896[1]Helgeroa, død 16. februar 1991) var en norsk dramatiker og forfatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Karen Benedikte Berg var datter av skipsfører Hans Nikolai Andersen (1853-1945) og Dora Torgersen/Torjussen (1870-1901)[2]. Hun ble i 1925 gift med gymnasrektor Andreas Berg (1894–1982), som var rektor ved Eids gymnas i Nordfjordeid fra 1922 til 1963. I 1938 får de sitt etterlengtede barn, datteren Unni Kari Berg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karen Benedikte Berg reiste i 1917 til USA. Der gikk hun handelsskole i Saint Paul, Minnesota, før hun tok kurs i journalistikk ved universitetet i Minnesota. Hun arbeidet i fem år som journalist i norsk-amerikanske aviser. Hun var i 1921-1924 redaksjonssekretær i avisen Fremtiden i Saint Paul, samt i Skandinaven[3]. Hun var dessuten sekretær for senator Henrik Shipstead ved valgene i 1923-1924.[4]

Berg vendte tilbake til Norge i 1924, og etablerte seg i Nordfjordeid.

Før hennes norske debut i 1926 med føljetongen Bare en bonde, en fortelling som to år tidligere var blitt premiert med annenpremie i Decorah-posten, hadde hun en rekke fortellinger i norsk-amerikanske aviser. Hun fortsatte også å utgi stoff i USA etter tilbakekomsten til Norge. Flere av hennes fortellinger kom også som føljetonger i norske blader. I alt utga hun 200-300 fortsettelsesfortellinger.

Hennes første selvstendige romanutgivelse kom først i 1942, med Familien får sjokk. Hun utga også romanene Glory, Glory og Zarah.

Hun engasjerte seg etter hvert i amatørteatermiljøet på sitt nye hjemsted, både som instruktør og som skuespillforfatter. Blant hennes teaterstykker er På Eik (1931), Lovovertredere (1949) og Hva skal vi gjøre mor? (1952), som alle er utgitt i bokform.

Hennes første roman, Familien får sjokk fra 1942, har klart feministiske trekk, og er skrevet i en tidstypisk humoristisk tone som påminner om de populære bøkene til samtidige Lillemor von Hanno og Lill Herlofson Bauer.

Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Føljetonger[rediger | rediger kilde]

  • 1923: Kaptein Id (Decorah-posten)
  • 1924: I Bakkehuset (Decorah-posten)[5]
  • 1924: Bare en bonde (Decorah-posten)
  • 1924: Amerikanerinnen (Decorah-posten)
  • 1925: Viltringen (Skandinaven)
  • 1926: Bare en bonde (Amtstidenes føljetong)
  • 1929: Kåre Mehl (Decorah-posten)
  • 1936: Mannen i hennes liv (Norsk Ukeblad)
  • 1942: En kaller det skjebne (Norsk Ukeblad)
  • 1944: Jeg tar huspost (Allers Familiejournal)
  • 1945: Sol over prærien (Norsk Ukeblad)

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1931: På Eik – Amatørkomedie i 2 akter Dette skuespillet skal ha blitt prisbelønt i en amatørskuespillkonkurranse i 1931.
  • 1949: Lovovertredere
  • 1952: Hva skal vi gjøre mor?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fc/L0001: Ministerialbok nr. III 1, 1878-1899, s. 89
  2. ^ Jahnsen, Astri (1992). Brunlanes. Brunlanes kommune, Brunlanes sparebank. s. 660. ISBN 8299059224. 
  3. ^ Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1924.06.03. Norge, Vestfold og Telemark, Larvik. 1924. s. 1. 
  4. ^ Hvem skrev hva i de siste 25 år. Oslo: Schibsted. 1950. s. 271–272. 
  5. ^ Decorah-posten 1924.12.09. USA;Iowa;;Decorah;;;;. 1924. s. 4. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]