Kapabilitetsledelse

Kapabilitetsledelse er en ledelsefunksjon på høyt nivå med mål om å balansere økonomi, å møte dagens operasjonelle krav med bærekraftig bruk av nåværende kapabiliteter, og utvikle fremtidige kapabiliteter for å møte de noen ganger konkurrerende strategiske og nåværende operasjonelle målene for en virksomhet. Funksjonen er særlig anvendt i forbindelse med forsvar, men også i næringslivet for styring av forretningskapabilitet.

Effektiv kapabilitetsledelse skal:

• Hjelpe organisasjonen med å forstå og effektivt integrere den totale virksomhetens evne eller kapabilitet for å oppnå strategiske og nåværende operasjonelle mål, og
• Utvikle og levere løsninger som fokuserer på ledelse av sammenkoblede funksjoner og aktiviteter i virksomhetens, både strategiske og nåværende operasjonelle.

I militær sammenheng kan kapabiliteter også analyseres med tanke på styrkestruktur og beredskapen til elementer eller grupperinger innenfor denne. Beredskap kan i sin tur analyseres i form av hvorvidt man er beredt (nåtid) og bærekraftighet (over lang tid).

I både militær og kommersiell sammenheng spiller nettverksbaserte operasjoner (engelsk: net-centric operations) og relaterte konsepter en stadig viktigere rolle i å lede og drive forretningstransformasjon, og dagens kapabilitetsledelse tar nøye hensyn til disse faktorene. Graden av interoperabilitet både når det gjelder det tekniske og organisatoriske/sosiale er en kritisk og avgjørende faktor for at nettverksbaserte kapabiliteter kan realiseres og tas i bruk.

Temaer innen kapabilitetsledelse

Kapabilitet

Virksomheter består av en portefølje av kapabiliteter som kan brukes i ulike kombinasjoner for å oppnå resultater. Innenfor denne porteføljen vil en kapabilitet være forbigående med mindre den administreres og vedlikeholdes over tid. Derfor vil en typisk livssyklus for kapabilitet spenne over fasene behov, krav, anskaffelse, drift og foreldelse/avhending.

Dette er en velutviklet ledelsesdisiplin innen flere nasjonale militære organisasjoner, men konseptene, prinsippene og praksis for kapabilitetsledelse kan også tilpasses og anvendes på en effektiv måte for strategi og drift i mange andre typer virksomheter.

Definisjon av kapabiliteter i det amerikanske forsvaret

Manualen Joint Capabilities Integration and Development System (en manual fra Chairman of the Joint Chiefs of Staff, CJCSM) sier at definisjoner av identifiserte kapabiliteter må tilfredsstille to regler:

• Kapabilitetdefinisjoner må inneholde de påkrevde attributtene med passende mål på effektivitet (for eksempel tid, avstand, effekt (inkludert skala) og hindringer som må overvinnes).
• Kapabilitetdefinisjoner bør være generelle og ikke påvirke en beslutning til fordel for et bestemt implementeringsmiddel. Definisjoner bør være spesifikke nok til å evaluere alternative tilnærminger for å implementere kapabiliteten.

Kapabiliteter beskrevet i en arkitektur ved hjelp av et diagram.

Kapabiliteter er organisert rundt konseptet om operasjoner, som beskriver hvordan et spesifisert handlingsforløp skal utføres. Evnen til å utføre det angitte handlingsforløpet avhenger av mange faktorer og forholdet mellom disse faktorene. Kapabiliteter kan beskrives som en eller flere sekvenser av aktiviteter, og disse kan refereres til som operasjonelle tråder. Trådene er igjen sammensatt av en mengde aktiviteter som kan grupperes for å danne grunnlaget for en oppdragsområde-arkitektur. Arkitekturen gir deretter strukturen for å definere og forstå de mange faktorene som påvirker kapabiliteten. Figuren illustrerer denne sekvensen av relasjoner.

Den amerikanske marinen har også omfavnet bruk av arkitekturer for å forstå og analysere kapabiliteter og tilhørende krav, og har utført slike arkitekturanalyser basert på konseptet Mission Capability Package (MCP). Hensikten er da å vurdere alle faktorene som bidrar til ønsket oppdragskapabilitet som et integrert system. En Mission Capability Package er definert som en oppgaveorientert pakke med operasjoneskonsepter (concept of operations, CONOPS), prosesser og organisasjonsstrukturer støttet av nettverk, sensorer, våpen og systemer, samt personalopplæring og støttetjenester for å opprettholde en kjernekapabilitet. Mission Capability Package og tilhørende analyse gir deretter grunnlaget for anskaffelsesbeslutninger.

Hensyn i kapabilitetsledelse

På grunn av kompleksiteten i system-av-system-integrasjoner, interoperabilitet og operasjoners dynamiske natur er kapabilitetsledelse sterkt støttet av modellering og simulering av realistiske strategiske scenarier og sammenhenger for å danne grunnlag for prosjektbegrunnelser og beslutningstaking. Gjennom disse hensynene og praksisene kan virksomheten og dens ytelse kontinuerlig vurderes og projiseres inn i fremtiden. Velutført kapabilitetsledelse danner derfor et tydelig grunnlag for strategiske og operasjonelle beslutninger, og støtter opp under å utvikle forskjellige, men veloverveide strategiske og operasjonelle alternativer, slik at disse er lett tilgjengelig hyllevare. Dette bør også gi betydelig smidighet til en virksomhet, hvilket gir forbedret beredskapskapital og risikoreduksjon.

Kapabilitetsledelse fokuserer derfor på:

• Strategiske og operasjonelle vurderinger og analyser
• Kapabilitetskonseptualisering, -definisjon og -utvikling
• Operasjonsanalyse
• Kontekst- eller scenariobasert kapabilitetsmodellering og -simulering
• Kostnadsberegning
• Kapitalprosjekter, herunder prosjektbegrunnelser og ledelse
• Beslutningstaking og beslutningsstøtte
• Kompetansesikring og prestasjonsledelse

Rammeverk for kapabilitetsledelse

De sammenkoblede funksjonene og aktivitetene til en virksomhet kan defineres i flere rammeverk eller paradigmer for mønsterpraksis, som for eksempel balansert målstyring, eller det amerikanske Department of Defense Architecture Framework (DODAF), det britiske Ministry of Defence Architecture Framework (MODAF), Open Group Architecture Framework (TOGAF) og Zachmans rammeverk for virksomhetsarkitektur. Med andre ord kan kapabiliteter styres og vurderes med hensyn på flere dimensjoner og integrerende elementer.

USA og NATO: DOTMLPF

Det amerikanske militæret analyserer sine kapabiliteter i dimensjonene "DOTMLPF" som er:

• Doktrine
• Organisasjoner
• Trening
• Materiell
• Lederutvikling
• Personell
• Fasiliteter

Interoperabilitet gjelder for alle kapabilitetsdimensjonene, og NATO har derfor utvidet de syv kapabilitetsdimensjonene med interoperabilitet som et tverrgående aspekt, og bruker akronymet "DOTMLPF-I".

Storbritannia: TEPID OIL

Det britiske forsvarsdepartementet sin Defence Lines of Development har en lignende nedbrytning som følger:

• Trening
• Utstyr (Equipment)
• Personell
• Informasjon
• Konsepter og doktrine
• Organisering
• Infrastruktur
• Logistikk

Den tilhørende huskeregelen er "TEPID OIL" (lunken olje). Det britiske forsvarsdepartementet angir også at interoperabilitet en tema som spenner på tvers av disse for å oppnå en helhetlig tilnærming til kapabilitetsintegrasjon, og som må vurderes.

Australsk variant

Den australske forsvarsorganisasjonen har også noen lignende dimensjoner som de bruker for å analysere kapabiliteter under navnet Fundamental Inputs to Capability. Disse er:

• Kommando og ledelse
• Organisasjon
• Store systemer
• Personell
• Forsyninger
• Støtte
• Fasiliteter
• Kollektiv trening
• Industri

Disse grunnleggende inngangsenhetene for kapabilitet må integreres og styres innenfor en definert eller begrenset økonomisk ramme for å realisere og opprettholde en kapabilitet. Mangel på én av delene vil negativt påvirke helheten.

Se også

• Virksomhetsarkitektur
• Kapabilitetsledelse i næringslivet