Kaitensushi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kaitensushi-restaurant på et kjøpesenter i England.
Kaitensushi sett fra kundens perspektiv.

Kaitensushi (japansk: 回転寿司 – kaiten-zushi; «rullende sushi», «transportbånd-sushi») er en sushirestaurant hvor tallerkene med sushi er plassert på et transportbånd som roterer gjennom restauranten og beveger seg forbi alle bord, disker og seter. Kunder kan legge inn spesialbestillinger, men de fleste velger ganske enkelt fra den jevne strømmen av fersk sushi som beveger seg på transportbåndet. Regningen er basert på antall og typer av sushitallerkener man har spist. Noen restauranter bruker en mer avansert presentasjon, for eksempel «sushibåter» i miniatyr som flyter på små kanaler[1].

Restauranten[rediger | rediger kilde]

Det spesielle med kaitensushi er strømmen av tallerkener som svinger gjennom restauranten. Utvalget er vanligvis ikke begrenset til sushi; det kan også inkludere drikker, frukt, desserter, supper og andre matvarer[2].

Noen restauranter har RFID-koder eller andre systemer på plass for å fjerne sushi som har rotert for lenge.

Spesialbestillinger[rediger | rediger kilde]

Hvis kundene ikke finner sin ønskede sushi på beltet, kan de på noen restauranter lage spesialbestillinger. Noen ganger er høyttalertelefoner tilgjengelige for dette formålet over transportbåndet. Hvis en spesiell type sushi blir bestilt, plasseres den på transportbåndet, og merkes slik at andre kunder vet at denne er bestilt av noen. Vanligvis legges tallerkenen med sushi på et merket sylindrisk stativ for å indikere at dette er en spesialbestilling. For store bestillinger kan sushi også bringes til kunden av servitører. Noen restauranter i Japan har også berøringsskjerm for å bestille bestemte retter som kan leveres på et eget transportbånd eller av servitører.

Tilbehør og bestikk finnes vanligvis i nærheten av setene, for eksempel syltet ingefær, spisepinner, soyasaus og små skåler til soyasausen. Wasabi finnes enten ved bordet eller på transportbåndet. Selvbetjent te og isvann er vanligvis gratis, med kopper stablet på en hylle over transportbåndet og teposer eller grønn te i en beholder på bordet[3]. Det kan også finnes varmtvannskran ved bordene for å lage te. På hyllene er det vanligvis våte papirhåndklær og plastbokser for å lagre sushi for take-awaykunder.

Regningen[rediger | rediger kilde]

Regningen beregnes ved å telle antallet og typen av tallerkener av den konsumerte sushien. Plater med forskjellige farger, mønstre eller former har forskjellige priser. Prisen på hver tallerken vises på skilt eller plakater i restauranten. Generelt kommer billige varer på vanlige tallerkener, og dyrere retter på mer dekorerte tallerkener. De dyreste produktene har en tendens til å komme på gullfargede tallerkener. Enkelte kaitensushi-kjeder har en fast pris for hver tallerken, uansett sushitype. En knapp over transportbåndet kan brukes til å ringe på de ansatte som skal telle platene. Noen restauranter har et system hvor kunden slipper tallerkenen ned i en sjakt som teller den automatisk.

Transportbåndet[rediger | rediger kilde]

Et transportbånd manøvrerer seg rundt en krapp sving.

Transportbånd er smalt og designet for å passe inn i trange sushi-restauranter.

Standard transportbånd består av en toppkjede av spesialdesignede plast-halvmåner. Halvmåne-formen gir kjeden en svært liten bøyningsradius og lar den komme rundt de krappe hjørnene som finnes i de fleste kaitensushi-restauranter. Hastigheten på transportbåndet ligger vanligvis på rundt 8 centimeter pr. sekund.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kaitensushi ble oppfunnet av Yoshiaki Shiraishi (1914-2001), som hadde problemer med å bemanne og administrere sin lille sushirestaurant. Han fikk ideen om kaitensushi etter å ha sett ølflasker på et transportbånd i et bryggeri.[4] Etter fem års utvikling, inkludert utformingen av transportbåndet og operasjonshastigheten, åpnet Shiraishi den første kaitensushi Mawaru Genroku Sushi[5] i Higashiōsaka, prefekturet Osaka i 1958,[4] og utvidet til opptil 250 restauranter over hele Japan. Imidlertid hadde han i 2001 bare 11 restauranter igjen.[6] Shiraishi eksperimenterte også med en robot-sushikokk, men denne ideen ble ikke fulgt opp videre.[4]

I Japan gjorde kaitensushi-metoden sushi billigere og overkommelig for folk flest.[7]

I begynnelsen satt alle kunder inntil transportbåndet og åt, men dette var ikke populært blant grupper. Det ble derfor føyd til bord vinkelrett på transportbåndet, slik at opptil seks personer kunne sitte ved ett bord. Dette reduserte også lengden på transportbåndet som trengs for å betjene et visst antall personer.

En kaitensushi-boom startet i 1970 etter at en sushirestaurant serverte kaitensushi på Expo 70 i Osaka. En annen boom begynte i 1980, da det ble mer populært å spise ute. En siste boom kom på slutten av 1990-årene, da billige restauranter ble populære etter at finansboblen brast.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sushi Boats at a Revolving Sushi Bar at Fune Japanese Restaurant!». stenoodie (engelsk). 18. april 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  2. ^ «Conveyor Belt Sushi». sushi (engelsk). Besøkt 19. september 2017. 
  3. ^ «Kaitenzushi (Conveyor Belt Sushi Restaurants)». www.japan-guide.com (engelsk). Besøkt 19. september 2017. 
  4. ^ a b c MAGNIER, MARK (2. september 2001). «Yoshiaki Shiraishi; Founded Conveyor Belt Sushi Industry». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 19. september 2017. 
  5. ^ «Genki Sushi». genkisushi.com.sg (engelsk). Arkivert fra originalen 14. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  6. ^ France-Presse, Agence (31. august 2001). «Yoshiaki Shiraishi, 87, Sushi Innovator». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. september 2017. 
  7. ^ https://asia.nikkei.com/Life-Arts/Life/Conveyor-belt-sushi-rolls-again-in-New-York

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]