Kahina

Kahina
Statue av Kahina i Khancela, Algerie
Født		575 Aurès
Død		703 Tabarka
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Monark
Gravlagt		Baghai
Kahina på Commons

al-Kâhina, også kjent som Dihya (ca. 575–703) var en legendarisk berber-kriger, -dronning og religiøs leder. Hun ledet motstanden mot den arabiske invasjonen i Nordvest-Afrika rundt 700 – og er fortsatt, i det 21. århundre, et symbol på motstand mot okkupasjon og undertrykkelse.

Det finnes få sikre opplysninger om henne, men legendene er mange, og historikere har interessert seg for henne i mer enn 1000 år etter at hun skal ha levd.

Når historikere fra middelalderen og senere skriver om Kahina, er opplysningene i hovedsak basert på nedtegnelsene til middelalderhistorikeren Ibn Khaldun (1332–1406), eller tekster som bygger på disse. Mange av hans nedtegnelser er basert på muntlige overleveringer.(ref.)

Navn og tittel

Navnet, egentlig tittelen, al-Kahina, eller Kahena, er brukt i alle kjente kilder fram til slutten av 1300-tallet, og var (før Ibn Khaldun) antatt å komme fra det hebraiske ordet Kohen. Senere antas al-Kâhina å være et kallenavn hun fikk av sine arabiske fiender. Navnet kan oversettes med «spåkvinnen». Det henspilte på at hun skal ha hatt profetiske gaver og kunne se inn i fremtiden.

Ibn Khaldun skrev at hennes virkelige navn var Dihya – og han presenterte en slektslinje som går sju generasjoner tilbake. Denne slekten skal ha ledet djeraoa, en berberstamme som inntil da aldri hadde vært satt i sammenheng med berbernes opprør og motstand mot araberne.

Bakgrunn og egen familie

Ifølge leksikonet Encyclopédie berbère er Kahina sannsynligvis den mest berømte og samtidig mest ukjente personen i historien om berbernes motstand mot den arabiske erobringen på 600-/700-tallet.

Enkelte kilder fremstiller samfunnet Kahina levde i, som matriarkalsk og matrilineært (slektskapssystem der barn knyttes med blodsbånd til morens slekt, ikke til farens). Forskere som Hélène Claudot-Hawad, David Sweetman og andre, avviser at berbersamfunnet var matriarkalsk. Unntaket skal ha vært tuaregene.

Forfatteren Abdelmajid Hannoum (født 1960) har samlet og analysert tekster og historier om Kahina i flere artikler. Ulike synspunkter, ofte motstridende, kommer frem i arabiske, jødiske franske, nasjonalistiske berber- og feministtekster. Hannoum viser hvordan historien om Kahina har endret seg gjennom tidene ved tilsynelatende små modifikasjoner eller større endringer. Tidlige arabiske tekster, skrevet på 800-tallet, presenterte Kahina som en vantro leder som styrtet Maghreb ned i uorden og tyranni, og til slutt ble overvunnet av muslimske helter som innførte islam, fred og orden.

I middelalderversjoner av historien om Kahina, beskrives arabernes og berbernes mot – og berbernes frie valg om å konvertere til islam, mens hun i førkolonial og kolonial fransk historieskriving er blitt en romersk eller kristen berber, som står imot araberne og deres erobringer i Nordafrika. Senere er Kahina beskrevet som en nasjonalistisk antikolonialistisk heltinne, et kommunistisk ideal, en modell for feminister og et symbol for berbernes kamp for rettigheter.

Opplysningene om Kahinas bakgrunn og familie er like usikre som resten av informasjonen om henne.

Hun skal ha hatt to egne sønner, én hadde gresk far, den andre var sønn av en berber. Dette skal ha styrket hennes stilling som leder for de to folkegruppene.

Religion

Det har vært antatt at hennes motstand mot araberne var religiøst betinget, men ifølge forskere som f.eks. David Sweetman, var religion bare én av årsakene til Kahinas motstand mot araberne.

Da Ibn Khaldun skrev sin beretning om Kahina, plasserte han henne i jarawa-stammen, og han hevdet at jarawa konverterte til jødedommen, slik mange berbergrupper hadde gjort da de lærte om religionen av grupper av jøder som hadde slått seg ned i Nordafrika etter at deres eget hjemland ble ødelagt i 638.

Nyere forskning viser at det er sannsynlig at jarawa, som andre berberstammer, hadde konvertert til kristendommen før islam fikk innpass i Nordafrika. Som kristen ville ikke Kahina ha vært mer imøtekommende overfor muslimene, enn om hun hadde vært jødisk. Araberne ble sett på som rotløse krigere som plyndret bosettinger og ødela jordbruksystemer. Kahina så på dem som barbarer som måtte motarbeides og helst bekjempes.

Kamper, seire og nederlag

Kahina etterfulgte Kusaila som leder for berberstammene i 680-årene. Da muslimske arabiske hærer, ledet av Hasan ibn al-Nu'man, gikk inn i Numidia, møtte de Kahinas berberstyrker til kamp i 698. Kahina og hennes styrker beseiret araberne, som flyktet til et område i Libya og ble der i fire–fem år.

Kahina var overbevist om at Hasan og hans styrker ville prøve et nytt angrep. Hun gikk da inn for brent jords taktikk. Dette fikk støtte fra de nomadiske berberne som holdt til i fjell- og ørkenområder. Taktikken ville i liten grad påvirke deres liv, men de fastboende berberne mistet mye av sitt livsgrunnlag ved denne brutale nedbrenningen. De fikk ødelagt jordbruksareal, dyreflokker ble drept og frukttrær brent. Kahina mistet dermed mye av den viktige støtten hun hadde hatt fra disse gruppene tidligere.

Da Hasan og hans styrker slo til igjen etter fem år, kjempet Kahina, hennes sønner og krigere fra flere stammer mot muslimene. Denne gangen tapte de mot overmakten. Kahina ble alvorlig skadet. Da hun lå døende på slagmarken, kalte hun til seg sønnene og oppfordret dem til å overgi seg til Hasan for å redde livet. Hun døde ved en brønn som senere bærer hennes navn. Enkelte legender sier at hun ble halshugget. Bir al Kahina (Kahinas brønn) finnes fortsatt (pr. 1997).

Ettermæle

UNESCO har innlemmet Kahina i sin liste over kvinner som har hatt betydning for afrikansk historie.

Denne kvinnen som er omgitt av så mange legender, men så få faktiske opplysninger, har vært – og er – tema for forskning av historikere og religionsforskere fra middelalderen til nåtiden (pr. 2023).

Hun har vært brukt både som et symbol på kvinnekamp og kamp mot okkupasjon av fremmede makter. Under den franske erobringen av Algerie, som startet i 1830, var Kahina et ideal for de militante kvinnene som kjempet mot franskmennene. I kabylenes opprør i 1851 and 1857, hadde kvinner som Lalla Fatma N'Soumer og Lalla Khadija Bent Belkacem, som var kjent som krigere, Kahina som modell.

Franskmennene, som tidlig på 1900-tallet var ivrige etter å gjøre Algerie og landets fortid fransk, trakk paralleller mellom dagens Frankrike og Romerriket. De algeriske nasjonalistene, på sin side, så både Romerriket og Frankrike som kolonimakter, ansvarlige for nedgangen i den fønikiske sivilisasjonen i fortiden og den arabiske sivilisasjonen i nåtiden. Både franskmennene og de algeriske nasjonalistene brukte Kahina-mytologien som grunnlag for sin ideologi. På den ene siden var hun kvinnen som kjempet mot araberne og islam for å holde Algerie kristent, på den annen side var hun den som kjempet mot alle inntrengere for å skape en uavhengig stat.

Kahina brukes ofte av berberaktivister for å vise hvordan de, som et folk, er sterke og ikke vil bli erobret eller redusert av andre samfunn. Kvinneportretter som skal symbolisere henne, er gjengitt i graffiti og skulpturer rundt i Algerie, for å vise aktivistenes støtte til de progressive idealene hun representerer. Ikke alle regjeringer aksepterer eller støtter disse idealene. En statue av Kahina i Baghai ble fordømt av regjeringen på grunn av blasfemi. Presidenten for forsvaret av det arabiske språket, Othman Saadi, mente at Kahina representerte motstanden mot islam, og derfor burde fordømmes.

al-Kahina i kunst og populærkultur

Den franske kunstneren Rachid Khimoune har algerisk bakgrunn. Han skapte i 2001 verket Enfants du monde (Verdens barn) i Parc de Bercy i Paris. Der finnes Kahina som én av skulpturene. Hun er også gjengitt på et grafisk kunstverk av Khimoune, basert på skulpturen.

Kahinas mytiske heltestatus har gjort henne interessant som hovedperson i både romaner og skuespill. En kvinne med al-Kahina-tittelen finnes også som en bifigur i en amerikansk TV-serie: Xena – Warrior Princess.

• Beauguitte, Germaine (1959): La Kahéna : reine des Aurés. Paris. (roman)
• Boisnard, Magali (1925): Le Roman de la Kahena. Paris. (skuespill)
• more to come …

Litteratur

Listen omfatter pr. november 2023 bare et utvalg av sentrale kilder til informasjon om Kahina. Ikke alle er brukt som kilder i artikkelen.

• Becker, Cynthia (26. oktober 2015). «The Kahina: The Female Face of Berber History | Mizan, Culture in Muslim societies and throughout the Islamic world» (engelsk). Besøkt 1. desember 2023. «Whether the Kahina actually existed, or whether she was Jewish, Christian, or pagan, remains unknown, but she symbolizes resistance and self-determination. The Kahina reinforces contemporary Berber political aspirations and gives us a glimpse into the complex cultural and historical heterogeneity of North Africa» 
• Chtatou, Mohamed (7. mai 2021). «Analyse – Dihya/al-Kahina, reine amazighe ou devineresse rusée» (fransk). Besøkt 10. november 2023. 
• Claudot-Hawad, Hélène (2011). «Matriarcat (berbère)». Encyclopedie berbère (PDF). Aix-en-Provence :: IREMAM-MMSH. s. 4697–4705. 
• Hannoum, Abdelmajid (1997). «Historiography, Mythology and Memory in Modern North Africa: The Story of the Kahina». Studia Islamica. 85: 85–130. ISSN 0585-5292. doi:10.2307/1595873. Besøkt 30. november 2023. 
• Hirschberg, H.Z. (J.W.) (1963). «The Problem of the Judaized Berbers». Journal of African History. 4 (3): 313–339 – via JSTOR. . Denne artikkelen inneholder en engelsk oversettelse av et kapittel av Ibn Khalduns bok Histoire des Berbères …. Dette kapitlet drøfter påstanden om at folket i Jarâwa konverterte/ble tvunget til å konvertere til jødedommen.
• Ibn Khaldun (1978). Kitâb-al-Ibar.  [Ofte sitert med den franske tittelen Histoire des Berbères et des dynasties musulmanes de l'Afrique septentrionale, en fransk oversettelse fra 1978. Denne regnes nå (pr. 2023) som avlegs. En mer presis oversettelse fra 1986 er Peuples et Nations du Monde: extraits des Ibar.]
• Keuter, Jessica Leigh (2019). The Contested Legend of al-Kâhina:: Prophetess of Propaganda? (PDF). Los Angeles: University of California.  [«A thesis submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree Master of Art in African Studies.»] Tatt med blant kildene, fordi den siterer mange kilder og er skrevet på engelsk, i motsetning til de fleste andre, som er franske
• Moderan, Y. (1. august 2005). «Kahena». Encyclopédie berbère. 27 (fransk): 4102–4111. ISSN 1015-7344. doi:10.4000/encyclopedieberbere.1306. Besøkt 9. november 2023. 
• Sweetman, David (1984). Women leaders in African history. Oxford: Exeter. ISBN 9780435944803.