«Garm» (1913)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «KNM Garm»)
«Garm»
Karriere
FlaggstatNorge
SkipstypeJager
Oppkalt etterGarm
KlasseDraug-klassen.
Bygget ved Carljohansværns Værft i Horten.
KjølstrekkingUkjent.
Sjøsatt27. mai 1913
Operativ-
SkjebneSenket av tyske bomber ved Bjordal, om ettermiddagen den 26. april 1940.
Søsterskip«Draug», «Troll»
Tekniske data
Deplasement578 tonn utrustet, ca. 500 som lett skip.
Lengde69,2 m
Bredde7,3 m
Dypgående2,9 m
Framdrift2 stk. Germania dampturbiner, 8000 I.HK ved 720 omdreininger (til forskjell fra sine søsterskip som hadde triple expansion dampmaskiner). Fart: 27 knop.
Rekkevidde- n. mil
Pansring-
Bestykning6 stk 76 mm kanoner
3 stk. torpedokanoner.
Mannskap76 mann
Fly-

«Garm» var en jager i tjeneste for den norske marinen fra 1913 til 1940. «Garm» ble bestilt sammen med de identiske fartøyene «Draug» og «Troll». Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for tregt for oppgaven det var bygget for, nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten, altså en torpedobåtjager, og samtidig opptre som et torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – Draug-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, ifølge kildene, mer manøvrerbar enn det «Valkyrjen» var.

Ved krigsutbruddet lå «Garm» ved Herdla, en øy nordvest av Bergen. «Garm» fikk ordre om å forsøke å ta seg sørover mot Vatlestraumen for å torpedere den tyske invasjonsstyrken som kom inn fra Korsfjorden i sør. Torpedoskuddet mislyktes og «Garm» ble selv beskutt så heftig fra den tyske krysseren «Königsberg» at skipssjefen valgte å trekke seg ut av kampen. «Garm» fikk ingen skader, men seilte i stedet til Askvold, hvor den ankom kvelden 9. april. «Garm» ble beordret inn Sognefjorden, hvor den ble senket ved sin stasjon utenfor Bjordal om ettermiddagen, den 26. april 1940. Tyske bombefly slapp nærmere 30 bomber fra rundt 500 meters høyde mot jageren, og en av bombene traff «Garm» direkte. Dette utløste en voldsom eksplosjon, og jageren sank etter kort tid.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914.
  • Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg.