Garm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dødsgudinnen Hel med Garm, tegning av Johannes Gehrts, 1889
Andre betydninger: for heavy metal vokalisten, se: Kristoffer Rygg

Garm (norrønt: Garmr) var i den norrøne mytologien dødsgudinnen Hel sin fryktelige hund. Den var diger og blodig om både brystet og kjeften. Den voktet inngangen til dødsriket Hel.

Hel ble kastet i Nivlheim av Odin, der skulle den styre over de ni verdener, og ta seg av de som døde av sykdom og alder.

Garm har også sin rolle i Ragnarok, han skal gjø høyt utenfor Gnipahelleren. Ty (Tyr) skal sloss mot Garm, og de dreper hverandre[1].

Garm gøyr høgt
føre Gnipaheller
festet slitnar
og Freke[2] han renn.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s 87
  2. ^ Freke er en av Odins to ulver
  3. ^ Den eldre Edda (Norrøne bokverk 21), Det norske Samlaget (1974), vers 53