Kåre Svebak
| Kåre Svebak | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1939 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk prest, kirkehistoriker og statsstipendiat. Han er bosatt i Arendal.
Han vokste opp i Levanger, der familien drev gullsmedforretning. Farfaren var emissæren Hans Svebak.
Han har artium fra 1958 i Levanger. Cand theol. fra MF 1964. Eks i finsk. Praktisk-teologisks seminar Uniiversitetet i Oslo. Ordinert i Levanger kirke 9. januar 1966. Vikarprest Oslo bispedømme 1966, det meste av tiden i Vestre Bærum. 1966-67 LVF-stipendiat, Det teologiske fakultet, Universitetet i Helsingfors. Residerende kapellan i Lyngen prestegjeld 1967-71 og i Tromsøy prestegjeld, Tromsø 1971-74.[1] Sogneprest i Valle 1974–77.
Innsamling av Lyngen-lestadiansk folkeminne somrene 1971-73. Forskningsstipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet 1977–80 på et prosjekt om kirkelig folketradisjon/Lyngen-lestadianismen.[2] Førsteamanuensis ved Finnmark distriktshøgskole fra 1981-89. Statsstipendiat 1989-99..[3]
Svebaks arbeider gjelder kristelig folketradisjon tilknyttet kirke- og bedehus; de fleste emner gjelder lestadiansk folketradisjon fra omkring 1850 og nordnorsk geistlighet 1840-1970. Med sikte på konsolidering av kirkens tro, formidlet han bekjennelsestro lutherdom i en flerbinds katekismeforklaring til Luthers Lille katekisme. Den hører sammen med arbeider i liturgikk og hymnologi.
Han representerte 64 lekfolk fra sognemenighetene i Alta, Porsanger og Evenes da «liturgisaken» ble ført for Oslo Byrett og Høyesterett 1985-87. Saken gjaldt ny, godkjent høymesseliturgi som med kongelig resolusjon ble påbudt tatt i bruk fra advent 1977. Saksøkerne forsvarte menighetsretten og ville derfor praktisere menighetsmøtets iverksettende myndighet hjemlet i Kirkeordningsloven fra 1920. For første gang i norsk rettshistorie ble myndighetsfordelingen mellom Storting og Regjering avgjort i Høyesterett, som fastslo Kongens (kirkeregjeringens) uinnskrenkede myndighet over de statskirkelige møter og gudstjenesteordninger.
Han håpet som konfesjonell lutheraner at abort-prestene i "Strandebarm prosti" var innledningen til en gjenopprettelse av Den norske kirke i den uforbeholdne tilslutning til kirkens bekjennelser fra oldkirken og reformasjonstiden (avisen Dagen 5.3.1997). Han stilte seg selv til disposisjon, men forventningen ble ikke innfridd.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Brever og sanger under vandringen. Documentaria til Lyngen-lestadianismen. Oslo 1978. 288 s.
- Lestadianerne - kirkens voktere. Var den lestadianske bevegelse en bremse på dissenteriets utbredelse i Nord-Norge? FDH-rapport, 1986 151 s.
- Statskirke uten menighetsrett. Historien om Den norske kirkes høymesseliturgi og motstanden nordpå 1977-1983. FDH-rapport, 1990 290 s.
- Augustana-liturgien. Ordning for høymessen med botslitani og kommentarer. Egen forlag, 2017. Tilgjengelig i ressurs-arkivet for Foreningen for Bibel og Bekjennelse,
- Geistlige handlinger. Liturgier for dåp, konfirmasjon, brudevigsel, sørgemesse og prestevigsel. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
- Kristus-kalender. Kirkeårets tekster, bønner og minnedager. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
- Katekisme-forklaring til Martin Luthers Lille Katekisme: Såkorn. 5 bd. 1 bd Luther-sitater. Egne kommentarartikler i 5 bd. 2018. FBB-ressurs, online her
- Ukens tidebønner. En evangelisk tidebok. 2017. FBB-ressurs.
- Kirkesang. Salmebok til katekisme- og messebruk. Eget forlag 2018. FBB-ressurs.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. [Oslo]: Land og kirke. 1974. s. 253. ISBN 8207000104.
- ^ Humanistisk forskning: prosjektkatalog 1981. Oslo: NAVF's utredningsinstitutt. 1982. s. 326. ISBN 8272180847.
- ^ Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum. 1990. s. 497. ISBN 8254304548.