Kåre Svebak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kåre Svebak
Født18. juli 1939Rediger på Wikidata (81 år)
Beskjeftigelse Prest, teologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk prest, kirkehistoriker og statsstipendiat. Han er bosatt i Arendal.

Han har artium fra 1958 i Levanger. Cand theol. fra MF 1964. Eks i finsk. Praktisk-teologisks seminar Uniiversitetet i Oslo. Ordinert i Levanger kirke 9. januar 1966. Vikarprest Oslo bispedømme 1966, det meste av tiden i Vestre Bærum. 1966-67 LVF-stipendiat, Det teologiske fakultet, Universitet i Helsingfors. Residerende kapellan i Lyngen prestegjeld 1967-71 og i Tromsøy prestegjeld, Tromsø 1971-74.[1] Sogneprest i Valle 1974–77.

Innsamling av Lyngen-lestadiansk folkeminne somrene 1971-73. Forskningsstipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet 1977–80 på et prosjekt om kirkelig folketradisjon/Lyngen-lestadianismen.[2] Førsteamanuensis ved Finnmark distriktshøgskole fra 1981-89. Statsstipendiat 1989-99..[3]

Svebaks arbeider gjelder kristelig folketradisjon tilknyttet kirke- og bedehus; de fleste emner gjelder lestadiansk folketradisjon fra omkring 1850 og nordnorsk geistlighet 1840-1970. Med sikte på konsolidering av kirkens tro, formidlet han bekjennelsestro lutherdom i en flerbinds katekismeforklaring til Luthers Lille katekisme. Den hører sammen med arbeider i liturgikk og hymnologi.

Han representerte 64 lekfolk fra sognemenighetene i Alta, Porsanger og Evenes da «liturgisaken» ble ført for Oslo Byrett og Høyesterett 1985-87. Saken gjaldt ny, godkjent høymesseliturgi som med kongelig resolusjon ble påbudt tatt i bruk fra advent 1977. Saksøkerne forsvarte menighetsretten og ville derfor praktisere menighetsmøtets iverksettende myndighet hjemlet i Kirkeordningsloven fra 1920. For første gang i norsk rettshistorie ble myndighetsfordelingen mellom Storting og Regjering avgjort i Høyesterett, som fastslo Kongens (kirkeregjeringens) uinnskrenkede myndighet over de statskirkelige møter og gudstjenesteordninger.

Han håpet som konfesjonell lutheraner at abort-prestene i "Strandebarm prosti" var innledningen til en gjenopprettelse av Den norske kirke i den uforbeholdne tilslutning til kirkens bekjennelser fra oldkirken og reformasjonstiden (avisen Dagen 5.3.1997). Han stilte seg selv til disposisjon, men forventningen ble ikke innfridd.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Brever og sanger under vandringen. Documentaria til Lyngen-lestadianismen. Oslo 1978. 288 s.
  • Lestadianerne - kirkens voktere. Var den lestadianske bevegelse en bremse på dissenteriets utbredelse i Nord-Norge? FDH-rapport, 1986 151 s.
  • Statskirke uten menighetsrett. Historien om Den norske kirkes høymesseliturgi og motstanden nordpå 1977-1983. FDH-rapport, 1990 290 s.
  • Augustana-liturgien. Ordning for høymessen med botslitani og kommentarer. Egen forlag, 2017. Tilgjengelig i ressurs-arkivet for Foreningen for Bibel og Bekjennelse,
  • Geistlige handlinger. Liturgier for dåp, konfirmasjon, brudevigsel, sørgemesse og prestevigsel. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Kristus-kalender. Kirkeårets tekster, bønner og minnedager. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Katekisme-forklaring til Martin Luthers Lille Katekisme: Såkorn. 5 bd. 1 bd Luther-sitater. Egne kommentarartikler i 5 bd. 2018. FBB-ressurs, online her
  • Ukens tidebønner. En evangelisk tidebok. 2017. FBB-ressurs.
  • Kirkesang. Salmebok til katekisme- og messebruk. Eget forlag 2018. FBB-ressurs.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. [Oslo]: Land og kirke. 1974. s. 253. ISBN 8207000104. 
  2. ^ Humanistisk forskning: prosjektkatalog 1981. Oslo: NAVF's utredningsinstitutt. 1982. s. 326. ISBN 8272180847. 
  3. ^ Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum. 1990. s. 497. ISBN 8254304548.