Kåre Svebak
| Kåre Svebak | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1939 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk prest, kirkehistoriker og statsstipendiat. Han er bosatt i Arendal.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Svebak vokste opp på Verdalsøra, hvor far var gullsmed. Han flyttet senere til Levanger, hvor han tok examen artium i 1958.
Prest[rediger | rediger kilde]
I 1964 tok han teologisk embetseksamen (cand.theol.) ved Menighetsfakultetet (MF) i Oslo. Han har også universitetsutdannelse i finsk. Han gikk praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo, og ble ordinert til prest i Levanger kirke den 9. januar 1966. Han var vikarprest i Oslo bispedømme i 1966, og tjenestegjorde det meste av tiden i Vestre Bærum. I perioden 1966/1967 var han LVF-stipendiat[klargjør] ved det teologiske fakultetet ved Universitetet i Helsingfors. Han var residerende kapellan i Lyngen prestegjeld fra 1967 til 1971, og i Tromsøy prestegjeld i Tromsø fra 1971 til 1974.[1] Han var sogneprest i Valle i Agder bispedømme fra 1974 til 1977.
Kirkehistoriker[rediger | rediger kilde]
Somrene 1971, 1972 og 1973 drev Svebak innsamling av Lyngen-læstadiansk folkeminne. Han var forskningsstipendiat ved Menighetsfakultetet fra 1977 til 1980, og arbeidet da på et prosjekt om kirkelig folketradisjon og Lyngen-læstadianismen.[2] Han var førsteamanuensis ved Finnmark distriktshøgskole fra 1981 til 1989, og statsstipendiat fra 1989 til 1999.[3]
Svebaks kirkehistoriske arbeider gjelder kristelig folketradisjon tilknyttet kirke og bedehus; de fleste emner gjelder læstadiansk folketradisjon fra omkring 1850, og nordnorsk geistlighet i tidsrommet 1840–1970. Med sikte på konsolidering av kirkens tro, formidlet han bekjennelsestro lutherdom i en flerbinds katekismeforklaring til Luthers lille katekisme. Forklaringen har innebygget progresjon[klargjør], og hvert bind er forsynt med artikkelsamlinger skrevet med studenter som målgruppe.
«Liturgisaken»[rediger | rediger kilde]
Han representerte 64 lekfolk fra sognemenighetene i Alta, Porsanger og Evenes da «liturgisaken» ble ført for Oslo byrett og senere Høyesterett i tidsrommet 1985–1987. Saken gjaldt ny, godkjent høymesseliturgi som med kongelig resolusjon ble påbudt tatt i bruk fra advent 1977. Saksøkerne forsvarte menighetsmøtets iverksettende myndighet hjemlet i Kirkeordningsloven fra 1920. For første gang i norsk rettshistorie ble myndighetsfordelingen mellom Storting og regjering avgjort i Høyesterett, som fastslo den strenge tolkning av Grunnlovens paragraf 16, om Kongens (kirkeregjeringens) uinnskrenkede myndighet over de statskirkelige møter og gudstjenesteordninger.
Han håpet som konfesjonell lutheraner at abort-prestene i "Strandebarm prosti" var innledningen til en gjenopprettelse av Den norske kirke i den uforbeholdne tilslutning til kirkens bekjennelser fra oldkirken og reformasjonstiden (avisen Dagen 5.3.1997). Han stilte seg selv til disposisjon, men forventningen ble ikke innfridd.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Brever og sanger under vandringen. Documentaria til Lyngen-lestadianismen. Oslo 1978. 288 s.
- Lestadianerne - kirkens voktere. Var den lestadianske bevegelse en bremse på dissenteriets utbredelse i Nord-Norge? FDH-rapport, 1986 151 s.
- Statskirke uten menighetsrett. Historien om Den norske kirkes høymesseliturgi og motstanden nordpå 1977-1983. FDH-rapport, 1990 290 s.
- Augustana-liturgien. Ordning for høymessen med botslitani og kommentarer. Egen forlag, 2022 (2017). Tilgjengelig i ressurs-arkivet for Foreningen for Bibel og Bekjennelse (= FBB-ressurs),
- Geistlige handlinger. Liturgier for dåp, konfirmasjon, brudevigsel, sørgemesse og prestevigsel. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
- Kristus-kalender. Kirkeårets tekster, bønner og minnedager. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
- Katekisme-forklaring til Martin Luthers Lille Katekisme: Såkorn. 4 bd. . 1 bd Luther-sitater. Artikkelsamlinger på studentnivå i 5 tilleggsbind. 2018. FBB-ressurs,[4]
- Ukens tidebønner. En evangelisk tidebok. 2017. FBB-ressurs.
- Kirkesang. Salmebok til katekisme- og messebruk. Eget forlag 2022 (2018) . FBB-ressurs.
Bidrag til læstadianisme-prosjektet, Universitetet i Tromsø[rediger | rediger kilde]
- Etnologisk intervjuskjema (20 s.); oversatt fra finsk og tilpasset læstadiansk tradisjon
- Intervjusamling fra luthersk-lestadiansk folketradisjon somrene 1971-1971 (768 s.)
- "Læstadianismens særpreg". En tradisjonshistorisk analyse av P. C. Astrups artikkel (18 s.); bidrag til Finmarkens kirkehistorie V. Norvegia Sacra VIII 1928, s. 86-92
- Kristentroens vitenskapelige begrunnelse hols Lars Levi Læstadius. Perspektiver på forhistorie og initiering. (17 s.)
- En finsk sangsamling fra Skibotn: Jyykeän Laulaja. Johan P. Johansen 1873-1937.
- Oversatt fra finsk: Martti E Miettinens intervjusamling fra somrene 1930 og 1931. Tillegg: Henrik Rosenhaugs brevsamling, Evenskjær. Utdrag og oversettelser. (191 s)
- Vekkelse. Den unge Zinzendorfs tanker om en apostolisk menighet. = Leiv Aalens avhandling 1952 i sammendrag og sammenfattet i teser. (83 s.) FBB-ressurs.
- "Læstadianernes tro og lære". Kommentarer til en redegjørelse i Norvegia Sacra 1931. (22 s.)
- Folk i nord møtte prester fra sør. Kirke-, og skolehistorie, språk- og minoritetspolitikk. En kildesamling: 65 livshistorier c 1850-1970. (515 s.)
- En "apostolisk" menighet. 25 teser om kirkens trosformidling i generasjonsløpet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. [Oslo]: Land og kirke. 1974. s. 253. ISBN 8207000104.
- ^ Humanistisk forskning: prosjektkatalog 1981. Oslo: NAVF's utredningsinstitutt. 1982. s. 326. ISBN 8272180847.
- ^ Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum. 1990. s. 497. ISBN 8254304548.
- ^ «Katekisme». www.fbb.nu. Besøkt 29. januar 2022.