Kåre Svebak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kåre Svebak
Født18. juli 1939Rediger på Wikidata (83 år)
Beskjeftigelse Prest, teologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk prest, kirkehistoriker og statsstipendiat. Han er bosatt i Arendal.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Svebak vokste opp på Verdalsøra, hvor far var gullsmed. Han flyttet senere til Levanger, hvor han tok examen artium i 1958.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1964 tok han teologisk embetseksamen (cand.theol.) ved Menighetsfakultetet (MF) i Oslo. Han har også universitetsutdannelse i finsk. Han gikk praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo, og ble ordinert til prest i Levanger kirke den 9. januar 1966. Han var vikarprest i Oslo bispedømme i 1966, og tjenestegjorde det meste av tiden i Vestre Bærum. I perioden 1966/1967 var han LVF-stipendiat[klargjør] ved det teologiske fakultetet ved Universitetet i Helsingfors. Han var residerende kapellan i Lyngen prestegjeld fra 1967 til 1971, og i Tromsøy prestegjeld i Tromsø fra 1971 til 1974.[1] Han var sogneprest i Valle i Agder bispedømme fra 1974 til 1977.

Kirkehistoriker[rediger | rediger kilde]

Somrene 1971, 1972 og 1973 drev Svebak innsamling av Lyngen-læstadiansk folkeminne. Han var forskningsstipendiat ved Menighetsfakultetet fra 1977 til 1980, og arbeidet da på et prosjekt om kirkelig folketradisjon og Lyngen-læstadianismen.[2] Han var førsteamanuensis ved Finnmark distriktshøgskole fra 1981 til 1989, og statsstipendiat fra 1989 til 1999.[3]

Svebaks kirkehistoriske arbeider gjelder kristelig folketradisjon tilknyttet kirke og bedehus; de fleste emner gjelder læstadiansk folketradisjon fra omkring 1850, og nordnorsk geistlighet i tidsrommet 1840–1970. Med sikte på konsolidering av kirkens tro, formidlet han bekjennelsestro lutherdom i en flerbinds katekismeforklaring til Luthers lille katekisme. Forklaringen har innebygget progresjon[klargjør], og hvert bind er forsynt med artikkelsamlinger skrevet med studenter som målgruppe.

«Liturgisaken»[rediger | rediger kilde]

Han representerte 64 lekfolk fra sognemenighetene i Alta, Porsanger og Evenes da «liturgisaken» ble ført for Oslo byrett og senere Høyesterett i tidsrommet 1985–1987. Saken gjaldt ny, godkjent høymesseliturgi som med kongelig resolusjon ble påbudt tatt i bruk fra advent 1977. Saksøkerne forsvarte menighetsmøtets iverksettende myndighet hjemlet i Kirkeordningsloven fra 1920. For første gang i norsk rettshistorie ble myndighetsfordelingen mellom Storting og regjering avgjort i Høyesterett, som fastslo den strenge tolkning av Grunnlovens paragraf 16, om Kongens (kirkeregjeringens) uinnskrenkede myndighet over de statskirkelige møter og gudstjenesteordninger.

Han håpet som konfesjonell lutheraner at abort-prestene i "Strandebarm prosti" var innledningen til en gjenopprettelse av Den norske kirke i den uforbeholdne tilslutning til kirkens bekjennelser fra oldkirken og reformasjonstiden (avisen Dagen 5.3.1997). Han stilte seg selv til disposisjon, men forventningen ble ikke innfridd.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Brever og sanger under vandringen. Documentaria til Lyngen-lestadianismen. Oslo 1978. 288 s.
  • Lestadianerne - kirkens voktere. Var den lestadianske bevegelse en bremse på dissenteriets utbredelse i Nord-Norge? FDH-rapport, 1986 151 s.
  • Statskirke uten menighetsrett. Historien om Den norske kirkes høymesseliturgi og motstanden nordpå 1977-1983. FDH-rapport, 1990 290 s.
  • Augustana-liturgien. Ordning for høymessen med botslitani og kommentarer. Egen forlag, 2022 (2017). Tilgjengelig i ressurs-arkivet for Foreningen for Bibel og Bekjennelse (= FBB-ressurs),
  • Geistlige handlinger. Liturgier for dåp, konfirmasjon, brudevigsel, sørgemesse og prestevigsel. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Kristus-kalender. Kirkeårets tekster, bønner og minnedager. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Katekisme-forklaring til Martin Luthers Lille Katekisme: Såkorn. 4 bd. . 1 bd Luther-sitater. Artikkelsamlinger på studentnivå i 5 tilleggsbind. 2018. FBB-ressurs,[4]
  • Ukens tidebønner. En evangelisk tidebok. 2017. FBB-ressurs.
  • Kirkesang. Salmebok til katekisme- og messebruk. Eget forlag 2022 (2018) . FBB-ressurs.

Bidrag til læstadianisme-prosjektet, Universitetet i Tromsø[rediger | rediger kilde]

  • Etnologisk intervjuskjema (20 s.); oversatt fra finsk og tilpasset læstadiansk tradisjon
  • Intervjusamling fra luthersk-lestadiansk folketradisjon somrene 1971-1971 (768 s.)
  • "Læstadianismens særpreg". En tradisjonshistorisk analyse av P. C. Astrups artikkel (18 s.); bidrag til Finmarkens kirkehistorie V. Norvegia Sacra VIII 1928, s. 86-92
  • Kristentroens vitenskapelige begrunnelse hols Lars Levi Læstadius. Perspektiver på forhistorie og initiering. (17 s.)
  • En finsk sangsamling fra Skibotn: Jyykeän Laulaja. Johan P. Johansen 1873-1937.
  • Oversatt fra finsk: Martti E Miettinens intervjusamling fra somrene 1930 og 1931. Tillegg: Henrik Rosenhaugs brevsamling, Evenskjær. Utdrag og oversettelser. (191 s)
  • Vekkelse. Den unge Zinzendorfs tanker om en apostolisk menighet. = Leiv Aalens avhandling 1952 i sammendrag og sammenfattet i teser. (83 s.) FBB-ressurs.
  • "Læstadianernes tro og lære". Kommentarer til en redegjørelse i Norvegia Sacra 1931. (22 s.)
  • Folk i nord møtte prester fra sør. Kirke-, og skolehistorie, språk- og minoritetspolitikk. En kildesamling: 65 livshistorier c 1850-1970. (515 s.)
  • En "apostolisk" menighet. 25 teser om kirkens trosformidling i generasjonsløpet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. [Oslo]: Land og kirke. 1974. s. 253. ISBN 8207000104. 
  2. ^ Humanistisk forskning: prosjektkatalog 1981. Oslo: NAVF's utredningsinstitutt. 1982. s. 326. ISBN 8272180847. 
  3. ^ Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum. 1990. s. 497. ISBN 8254304548. 
  4. ^ «Katekisme». www.fbb.nu. Besøkt 29. januar 2022.