Juana Inés de la Cruz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Juana Inés de la Cruz
Sor Juana by Miguel Cabrera.png
Født12. november 1648[1][2]
Nepantla de Sor Juana Inés de la Cruz
Død17. april 1695[3][4][5][6] (46 år)
Mexico by
Gravlagt Mexico, Mexico by
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Lyriker, nonne, skribent, matematiker, filosof, komponist, dramatiker, feminist, geistlig
Nasjonalitet Mexico, Ny-Spania
Signatur
Juana Inés de la Cruzʼ signatur

Statue, utenfor det hieronymittiske klosteret hun bodde i .

Juana Inés de Asbaje y Ramírez de Santillana Gonzales y España, kjent som Sor Juana Inés de la Cruz, eller bare Sor Juana (født den 12. november 1648 i San Miguel Nepantla i Mexico, død den 17. april 1695 i Mexico by) var en meksikansk katolsk nonne, forfatter og dramatiker. Hun benyttet litteraturen i sin kamp for kvinners rettigheter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Juana ble født i den lille landsbyen San Miguel Nepantla nær Amecameca de Juárez. Hun var utenomektenskapelig datter av den kreolske Isabel Ramírez de Santillana og den spanske Pedro Manuel de Asbaje y Vargas Machuca.[trenger referanse] Hun bodde som barn med sin mor hos sin morfar som eide en eiendom i Amecameca.

Juana var fra tidlig barndom en hengiven leser og gjemte seg ofte i haciendaens kapell for å lese sin morfars bøker fra det tilgrensende biblioteket.[trenger referanse] Hun skrev sitt første dikt da hun var åtte år gammel.[trenger referanse] Som tenåring hadde hun gjort omfattende studier i gresk logikk og underviste ved tretten års alder små barn i latin. Hun hadde også lært seg nahuatl, det aztekiske språk som ble talt i det sentrale Mexico, og hun skrev noen korte dikt på det språket.[trenger referanse]

Mexico by[rediger | rediger kilde]

Etter sin morfars død ble hun sendt til Ciudad de Mexico for å bo med sin mors søster. Hun lengtet etter å forkle seg til mann for å kunne studere ved universitet, men fikk ikke tillatelse av sin familie til å gjøre dette.[trenger referanse] Hun fortsatte med privatstudier og ved seksten års alder ble hun hoffdame til visekongen Marquis de Manceras hustru María Luisa. Da hun var sytten samlet visekongen et panel av lærde for å undersøke hennes intelligens. De store kunnskaper og ferdigheter som hun oppviste for panelet ble berømte over hele Mexico.[trenger referanse]

Hun var uinteressert av ekteskap og ville fortsette med sine studier.

Sor Juana Inés de la Cruz, bøat av broder Miguel de Herrera (1700-1789)

Nonne[rediger | rediger kilde]

Juana kom til klostret uskodde karmelitter av St. Joseph, der hun bodde i noen måneder som postulant. I 1669 trådte hun inn hos hieronymittenes orden og kloster, der hun skulle forbli frem til sin død.

I klosteret hadde Sor Juana sitt eget studierom og bibliotek og kunne ofte tale med lærde fra hoffet og universitetet. Foruten å skrive dikt og teaterstykker studerte hun musikk, filosofi og naturvitenskap. Hennes små værelser var fylte med bøker, vitenskapelige instrumenter og kart.

Til tross for sin dannelse var Sor Juana gjenstand for kritikk av sine politiske og religiøse overordnede.[trenger referanse] Da visekongen og hans hustru forlot Mexico i 1688 mistet hun dessuten meget av den beskyttelse hun var vant med.[trenger referanse]

I sine dikt kritiserte hun kolonitidens mannsdominerte samfunn, og lot stemmer blande seg fra de forskjellige etniske grupper i datidens samfunn. Da biskopen av Puebla uten hennes tillatelse utgav en av hennes skrifter under pseudonymet «Filotea de la Cruz» og kritiserte hennes interesse i sekulære studier svarte hun igen med det berømte Respuesta a Sor Filotea de la Cruz («Svar til Søster Filotea») hvor hun i skarpe toner forsvarte kvinnens rett til å tilegne seg viten og hennes likestilling med mannen i intellektuell kapasitet.[7][8] Brevet er blitt hyllet som en slags første feministiske manifest. Dette svar medførte ytterligere kritikk, og erkebiskopen og andre krevde at hun skulle avstå fra ikke-religiøse bøker og studier.

Første del av Inundación castálida, Sor Jianas samlede verker, Madrid, 1689

Kontroversen omkring Sor Juanas skrifter og presset fra omgivelsene, blant dem hennes skriftefar Núñez de Miranda, resulterte i at Sor Juana ble påtvunget en avsvergelse. Hun solgte alle sine bøker og tilhørigheter og viet seg deretter til et strengt botsliv, og gav opp alle studier og sin skriving.

I 1695 rammet pesten klosteret. Den 17. april døde hun av sykdommen ved 44 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, 9. okt. 2017, Juana Inés de La Cruz, B00045050
  2. ^ data.bnf.fr, 26. jan. 2017
  3. ^ Find a Grave, Sor Juana Inés de La Cruz, 18401
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Sor Juana Inés de la Cruz, 4248324
  5. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Juana Ines de la Cruz, 14909
  6. ^ Enciclopedia de la Literatura en México, 9. okt. 2017, Sor Juana Inés de la Cruz, 1161
  7. ^ Frederick Luciani. 2004. Literary Self-fashioning in Sor Juana Inés de la Cruz. Bucknell University Press
  8. ^ Anne-Sofie Ringling, Poul Rasmussen: Juana Inés de la Cruz i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 3. mai 2017 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=59814

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Die Welt im Traum. Eine Dichtung der zehnten Muse von Mexiko. Herausgegeben von Karl Vossler. Stahlberg Verlag, Karlsruhe 1946 (Paraphrase des „Ersten Traums“).
  • Ludwig Pfandl: Die zehnte Muse von Mexiko. Juana Inés de la Cruz. Ihr Leben, ihre Dichtung, ihre Psyche. Rinn, München 1946.
  • Heinrich Merkl: Sor Juana Inés de la Cruz. Ein Bericht zur Forschung 1951–1981. Winter, Heidelberg 1986, ISBN 3-533-03789-4.
  • Octavio Paz: Sor Juana Ines de la Cruz oder Die Fallstricke des Glaubens. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1994, ISBN 3-518-38794-4.
  • Alicia Gaspar de Alba: Sor Juanas zweiter Traum. Krug & Schadenberg, Berlin 2002, ISBN 3-930041-32-4.
  • Jutta Weiser: Lebendige Porträts. Die Rolle der bildenden Kunst in der Lyrik von Sor Juana Inés de la Cruz. In: Iberoromania, Jg. 65 (2007), S. 90–117.
  • Hermann Weber: Yo, la peor de todas – Ich, die Schlechteste von allen. Lindemanns Bibliothek, Info Verlag, Karlsruhe 2009, ISBN 978-3-88190-542-8.


-