Joseph Freundorfer
| Joseph Freundorfer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1894[1][2] Bischofsmais | ||
| Død | 11. apr. 1963[1][2] (68 år) Augsburg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1920–), katolsk biskop (1949–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960) | ||
Joseph Freundorfer (født 31. august 1894 i Bischofsmais i kongedømmet Bayern i Keiserdømmet Tyskland; død 11. april 1963 i Augsburg) var en lærd i Det nye testamente og katolsk biskop av Augsburg fra 1949 til 1963.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Joseph Freundorfer studerte filosofi og teologi i Passau og ble ordinert til prest den 29. juni 1920 i St. Stephan-katedralen i Passau. Han var kooperatoradministrator i Griesbach im Rottal og seminarprefekt ved Passau biskoppelige seminar St. Valentin. I 1922 begynte han doktorgradsstudier i nytestamentlig eksegese og tok doktorgraden i 1926 med en avhandling om arvesynd og arvedød hos apostelen Paulus i München. Deretter virket han i Roma ved Det pavelige Bibelinstitutt og Vatikanbiblioteket, samt konviktor for den tyske nasjonalstiftelse Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima. Han var også privatlektor for nytestamentlig eksegese i München, deretter professor ved det filosofisk-teologiske universitet i Dillingen.
Høsten 1930 ble han førsteamanuensis ved det filosofisk-teologiske universitetet i Passau. I 1933 signerte han forpliktelsen fra professorer ved tyske universiteter og høyskoler overfor Adolf Hitler. Fra 1930 til 1939 var han hovedredaktør for «Biblische Zeitschrift». I 1940 ble han utnevnt til den pavelige bibelkommisjon. Etter krigsslutt ble han utnevnt til full professor ved det filosofisk-teologiske universitet i Passau høsten 1945; i 1947 ble han dens rektor.
Biskop av Augsburg[rediger | rediger kilde]
I 1949 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Augsburg. Han ble ordinert til biskop den 21. september 1949 av kardinal Michael von Faulhaber; medkonsekratorer var Simon Konrad Landersdorfer OSB, biskop av Passau, og Franz Xaver Eberle, hjelpebiskop i Augsburg.
Som biskop forsøkte han først og fremst å intensivere Den katolske Aksjon og ga ny drivkraft til det religiøse liv i bispedømmet gjennom regionale katolikkdager. Han ga særlig oppmerksomhet til sosial boligbygging, aktivitetene til den tyske katolske familieforening og styrking av den katolske pressen. Joseph Freundorfer deltok på første sesjon av Det andre Vatikankonsil i 1962.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Erbsünde und Erbtod beim Apostel Paulus. Eine religionsgeschichtliche und exegetische Untersuchung über Römerbrief 5,12–21. Aschendorff, Münster 1927.
- Die Apokalypse des Apostels Johannes und die hellenistische Kosmologie und Astrologie. Eine Auseinandersetzung mit den Hauptergebnissen der Untersuchung Franz Bolls: „Aus der Offenbarung Johannis“. Herder, Freiburg im Breisgau 1929.
- Das ewige Evangelium des Kreuzes. Fünf christliche Reden in der Karwoche. Erich Wewel Verlag, Krailling vor München 1939
- Lebenswerte aus dem Neuen Testament. Vorträge. Echter, Würzburg 1940 (21948).
- Vorsehung, Leid und Krieg. Biblische Gedanken. Echter, Würzburg 1940 (2. stark erweiterte und überarbeitete Auflage unter dem Titel Licht im Leid. Echter, Würzburg 1949).
- med Karl Staab: Die Thessalonicherbriefe, die Gefangenschaftsbriefe und die Pastoralbriefe (Regensburger Neues Testament, Bd. 7). Pustet, Regensburg 1950; 3. umgearbeitete Auflage 1959.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
- Erkebiskop Franz von Bettinger (1850-1917) *1909
- Kardinal Michael von Faulhaber (1869-1952) *1911
- Biskop Joseph Freundorfer (1894-1963) *1949[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karl Ritter von Klimesch (utg.): Köpfe der Politik, Wirtschaft, Kunst und Wissenschaft. Verlag Johann Wilhelm Naumann, Augsburg 1951, o. S.
- Engelbert Maximilian Buxbaum (utg.): Dr. Joseph Freundorfer, Bischof von Augsburg (1949–1963): sein Leben und Wirken nach eigenen und zeitgenössischen Dokumenten; vom „Waldler-Buben“ zum Hochschulprofessor und regierenden Bischof; Studien und Dokumente. Regensburg: Schnell und Steiner 2004, ISBN 3-7954-1633-7.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Josef Freundorfer, Munzinger IBA 00000002651, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ freu, lest 8. juli 2024