Jonsrud (Vegårdsfjerdingen)
Jonsrud (gnr. 18) i Vegårdsfjerdingen var matrikkelført som nummer 244 og utgjorde da ei landskyld på ett skippund tunge, fordelt med et ½ skippund på hver av de to gårdene Øvre og Nedre Jonsrud.[1] Vegårdsfjerdingen tilhørte Norderhov herredskommune, men denne ble lagt inn under den nye storkommunen Ringerike fra 1. januar 1964, sammen med de tidligere kommunene Hole, Hønefoss, Tyristrand og Ådal. Hole forlot sammenslutningen igjen i 1977 å ble egen kommune igjen.
I 1806 blir halvparten av Øvre Jonsrud solgt til Peder Anker på Bogstad, som var godt igang med byggingen av Kjerraten i Åsa. Et par år tidligere hadde Anker også kjøpt Nedre Jonsrud. Han trengte gårdene for å kunne realisere planene med kjerraten. Etter hans død i 1824 gikk eiendommene over til Herman Wedel-Jarlsberg, som var gift med Peder Ankers eneste datter, Karen Anker, og etter deres død til arvingene Peder Anker og brødrene Harald og Herman Wedel-Jarlsberg. Gården ble hjemlet til arvingene ved skjøte av 1850.[1]
Siden er det solgt ut en rekke mindre bruk fra grunneiendommen, som i dag er synonym med Nordre Åsa gnr. 18/1. Denne eiendommen består av to teiger på tilsammen cirka 80,67 daa.
Brorparten av gamle Jonsrud i Åsa har imidlertid bruksnavnet Stuvdal, Heggelien, Langlien og Flåten skog og gnr. 18/13. Denne eiendommen utgjør er areal på 95 722,63 daa inne på Krokskogen og er den største på Ringerike. Det meste er produktiv skog. Verken dette stykket eller bruksnumrene 14 og 17 (eid av Bærums Jernverk) var innbefattet under det gamle matrikkelnummeret 244, men ble i henhold til lov av 17. august 1818 gitt løpenummer 38 under det nye matrikkelnummeret 18. Eier var Harald Løvenskiolds dødsbo, som også eide plassene Stuvdal, Heggelien, Langlien og Flåten. Disse plassene ble særskilt matrikulerte og utgjør gnr. 14, 15, 16 og 17.[1]
- Brukene under Jonsrud (bruksnummer).[2]
- Åsa nordre med Smedsplassen, matrikkelskyld 1 mark 11 øre
- Åsaberget med tørkeplass og tomter, (Åsa)tangen og Åsafossen, matrikkelskyld 1 mark 20 øre
- Orebråten, matrikkelskyld 35 øre
- Bergeløkken, matrikkelskyld 41 øre
- Håkenrud, matrikkelskyld 68 øre
- Småbråten vestre, matrikkelskyld 41 øre
- Småbråten østre, matrikkelskyld 37 øre
- Barlindbråten, matrikkelskyld 4 øre
- Johnsrud og Orebråten, matrikkelskyld 5 øre
- Vasbråten, matrikkelskyld 4 øre
- Larsbråten, matrikkelskyld 4 øre
- Jonsrud, matrikkelskyld 33 øre
- Stuvdal, Heggelien, Langlien og Flåten skog, matrikkelskyld 209 mark 53 øre
- Bærums Jerveks andel i Krokskogen, matrikkelskyld 11 mark 27 øre
- Åsa, matrikkelskyld 4 mark 85 øre
- Jonsrud, matrikkelskyld 4 øre
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c A. Lagesen (1930) Ringerikske Slekter II – Slekter fra Haug, anneks til Norderhov. Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1930, s. 221–231.
- ^ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld den 31te December 1887. Hole, Norderhov og Aadalen herreder. Ringerike Fogderi.