Johan Daniel Stub Landmark
Johan Daniel Stub Landmark | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1820 Fjaler | ||
Død | 29. juli 1882 (62 år) Selje | ||
Beskjeftigelse | Prest, forfatter, politiker | ||
Far | Nils Landmark | ||
Søsken | Johan Widing Heiberg Landmark Johan Theodor Landmark Even Anthon Thomas Landmark | ||
Barn | Jonas Rein Landmark | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Vardøs ordfører | |||
1851–1854 | |||
Forgjenger | Søren Engelhardt Schultze | ||
Etterfølger | Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg | ||
Johan Daniel Stub Landmark (født 14. mai 1820 i Fjaler, død 29. juli 1882 i Selje)[1] var en norsk sogneprest og ordfører i Vardø.
Landmark ble cand.theol. i 1844, og tok i 1849 eksamen i «lappisk og kvænsk».[1] Samme år ble han første sogneprest i Vardø etter gjenopprettelsen av prestegjeldet, og var det i 10 år, frem til 1859.[2] I perioden 1851 til 1854 satt han dessuten som Vardøs ordfører.[2]
Etter å ha bodd i Vardø, ble han i 1859 residerende kapellan i Førde.[2] Deretter var han i 8 år, fra 1867 til 1875, sogneprest i Beitstad i Trøndelag.[3] Fra 1875 og frem til sin død, virket han som sogneprest i Selje.[1]
Landmark var aktiv innen undervisning, og var i noen år på 1840-tallet privatlærer i Bergen.[1] Han skrev tre tidlige lærebøker for skolebruk; Praktisk Retskrivningslære for Begyndere (1846), ABC med Billeder (1847) og Regnebog til Skolebrug og privat Undervisning med Facitfortegnelse (1848).[4]
Han gjorde seg også bemerket gjennom sin pionervirksomhet med skogplanting, hvor han i 1876 igangsatte skogplanting på den værharde Ersholmen utenfor Selje.[5] Det er siden reist en minnesten over Landmark på Ersholmen.[5]
Landmark var sønn av sorenskriver Nils Landmark og oppkalt etter farens pleiefar, sorenskriver Johan Daniel Stub. Han ble far til Jonas Rein Landmark og farfar til Johan Daniel Landmark.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Landmark, side 165
- ^ a b c Lorentzen, Kristian T. (1987). Ordførere i Vardø 1839-1987. [Vardø]. s. 13.
- ^ Beitstad (Solberg) kirke 125 år: 1869-1994. [Beitstad]: Kirken. 1994. s. 12.
- ^ Landmark, side 166
- ^ a b Borgny Dam-Nielsen (2001). «Skog og minnestein på Ersholmen». Kulturhistorisk Leksikon. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Besøkt 10. desember 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Landmark, A. (1924). Stamtavle over en norsk slegt: Landmark. Christiania: (Cammermeyers bogh.).