John Theophilus Desaguliers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Theophilus Desaguliers
John Theophilus Desaguliers.jpg
Født12. mars 1683[1][2]
La Rochelle[3]Rediger på Wikidata
Død29. februar 1744[4][2][5]Rediger på Wikidata (60 år)
Covent GardenRediger på Wikidata
Gravlagt LondonRediger på Wikidata
Barn General Thomas DesaguliersRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ ChurchRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
John KeillRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, filosof, oversetter, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1734)[6], Copleymedaljen (1736)[6], Copleymedaljen (1741)[7]Rediger på Wikidata

John Theophilus Desaguliers (født 12. mars 1683 i La Rochelle Frankrike, død 29. februar 1744 i Covent Garden i London) var en fransk-engelsk protestantisk prest (Church of England), filosof, vitenskapsmann og oppfinner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Desaguliers ble født i La Rochelle og ble innvandrer til England fra Frankrike. Han ble født inn i en protestantisk familie, og flyktet til England i en alder av elleve år i 1694 for å unnslippe konsekvensene av tilbakekallingen av ediktet i Nantes som ble opphevet i 1685.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble utdannet ved Christ Church i Oxford, og etterfulgte John Keill som foredragsholder i eksperimentell filosofi ved Hart Hall.

Desaguliers ble prest i Church of England. Etter oppfordring fra James Brydges, 1. Duke of Chandos, ble han sogneprest i St. Lawrence's i Little Stanmore.

St. Lawrence, der John Theophilus Desaguliers var sogneprest.

Den 14. oktober 1712 giftet Desaguliers seg med Joanna Pudsey, datter av William og Anne Pudsey av Kidlington, i nærheten av Oxford. De fikk fire sønner og tre døtre. Men bare to av disse barn overlevde barndommen: John Theophilus (1718–1751) ble uteksaminert fra Oxford University, utdannet seg til prest, og døde barnløs, mens Thomas Desaguliers (1721–1780) hadde en vitenskapelig og militær karriere.

Desaguliers var den franske losjens stormester frem til han i 1719 ble utnevnt til den tredje stormesteren av Den engelske storlosje.

Desaguliers ble medlem av Royal Society of London i 1714. Han ble presentert med Royal Societys høyeste utmerkelse, Copley-medaljen, tre ganger, første gang i 1734, for andre gang i 1736 og for siste gang i 1741 da denne æresbevisningen ble tildelt for hans oppdagelse av egenskapene til elektrisitet. Han studerte ved Oxford University før han ble ansatt som eksperimentell assistent til Isaac Newton.[trenger referanse] Han har blitt kreditert som oppfinneren av planetariet, på grunnlag av noen planer han hadde publisert.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Fires Improv’d: Being a New Method of Building Chimneys, so as to Prevent Their Smoaking, from the French by Nicolas Gauger (London, 1715), mostly about an elaborate form of fire grate
  • The Motion of Water and Other Fluids, from the French by Edmé Mariotte (London, 1718)
  • The Mathematical Elements of Natural Philosophy, from the Latin by W. J. ’sGravesande (London, 1720)
  • The Whole Works of Dr. Archibald Pitcairne, from the Latin (London, 1727), with G. Sewell
  • An Account of the Mechanism of an Automaton, from the French by J. de Vaucanson (London, 1742).
  • The Newtonian System, an Allegorical Poem (London, 1728), written on the accession of George II
  • Appendix on the reflecting telescope, pp. 211–288 in William Brown’s translation Dr. Gregory’s Elements of Catoptrics and Dioptrics (London, 1735), which contains most of the correspondence between Newton and others relating to the development of Newton’s form of that instrument in 1668 and subsequently
  • A Dissertation Concerning Electricity (London, 1742), the French version of which (Bordeaux, 1742) received a prize awarded by the Académie de Bordeaux (Course of Experimental Philosophy, II, 335).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13609727r
  2. ^ a b the peerage, p52267.htm#i522669, Reverend John Theophilus Desaguliers
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  5. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, John Theophilus Desaguliers, 2904
  6. ^ a b 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  7. ^ 30. des. 2018, Royal Society, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true, Award winners : Copley Medal, engelsk

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baker, C. H. Collins, and Baker, Muriel (1949) James Brydges First Duke of Chandos Oxford: Clarendon Press
  • Berman, Ric (2012) Foundations of Modern Freemasonry: The Grand Architects: Political Change & the Scientific Enlightenment, 1714-1740 (Sussex Academic Press), Chapter 2
  • Carpenter, A. T., (2011), John Theophilus Desaguliers: A Natural Philosopher, Engineer and Freemason in Newtonian England, (London: Continuum/Bloomsbury), ISBN 1-4411-2778-X; ISBN 978-1-4411-2778-5
  • Mackey, Albert G. (1966), An Encyclopedia of Freemasonry, reprint edition, (Chicago:, The Masonic History Company).
  • Priestley, Joseph (1769), The History and Present State of Electricity: With Original Experiments (Google eBook), pp 61–67; accessed 12 May 2014
  • Stephens, H. M. (2004) Desaguliers, Thomas (1721–1780), rev. Jonathan Spain, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press; online edn, Jan 2014 accessed 12 May 2014