John Hanning Speke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Hanning Speke
ST-Speke.jpg
Født4. mai 1827
Bideford
Død15. september 1864 (37 år)
Corsham
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, skribent
NasjonalitetStorbritannia
Utmerkelser Founder’s Medal, Grande Médaille d'Or des Explorations

John Hanning Speke (4. mai 182715. september 1864) var en offiser i British Indian Army, mest kjent for tre oppdagelsesreiser i Afrika der han søkte Nilens kilder og for å være den første europeer som nådde fram til Victoriasjøen. Han er også kjent for den hamittiske hypotese i 1863 hvor han antok at det etniske folkegruppen tutsi var etterkommere av den bibelske figuren Ham, og hadde lysere hud og hadde mer «europeiske» trekk enn andre afrikanske folk, som hutuene.[1] [2] Denne rasistiske teorien, som lenge var seiglivet, har siden blitt tilbakevist.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rutene til ekspedisjonen til Burton og Speke (18571858) og Speke og Grant (1863).

Speke tjente i den britiske hæren under krigen mot sikhene i 1844, på fritiden undersøkte han Himalaya og dro helt inn i Tibet.

I 1854 dro han på sin første ekspedisjon til Afrika, sammen med den berømte Richard Francis Burton reiste han til Somalia. Det gikk forferdelig galt med ekspedisjonen, den ble angrepet og både Burton og Speke ble hardt skadet. Speke dro tilbake til England for å komme seg, og deltok senere i Krimkrigen.

I 1856 dro Burton og Speke tilbake til Øst-Afrika, for å finne de store sjøene som det gikk rykter om skulle finnes i hjertet av kontinentet. De håpet også å finne Nilens kilder. Det ble en svært krevende tur, begge ble rammet av tropiske sygdommer og Speke ble for en tid blind og døv (det siste etter å ha måttet fjerne med kniv en bille som krøp inn i øret). De var de første europeere som så Tanganyikasjøen. De hørte der om en stor sjø i nord. Burton var for syk til å fortsette, men Speke dro alene nordover og fant Victoriasjøen. Den viste seg senere å være en av Nilens hovedkilder, men Speke hadde mistet mye av utstyret og kunne ikke utførske den.

Speke kom tilbake til England før Burton, 8. mai 1859, og fortalte om ekspedisjonen i Royal Geographical Society der han hevdet å ha funnet Nilens kilde. Da Burton senere returnerte ble han rasende fordi han følte at Speke hadde tatt æren for ekspedisjonen, sinnet økte ytterligere da han fikk vite at Speke skulle lede en ny ekspedisjon uten Burton.

Sammen med James Augustus Grant dro Speke i oktober 1860 til Zanzibar. Da de kom til Uganda skilte de midlertidig lag, Speke dro rundt vestsiden av Victoriasjøen (uten å se mye av den) og fant på nordsiden at den fløt ut i Nilen. Han seilte nedover den og ble på veien gjenforenet med Grant. De kom til Gondokoro i sydlige Sudan, der møtte de Samuel Baker med kone. De fortsatte til Khartoum, derfra sendte han et triumferende telegram til London: «The Nile is settled» («Nilen er avgjort»).

Burton hevdet at Speke ikke skulle være så skråsikker, siden han ikke hadde fulgt elven hele veien fra der den fløt ut av Victoriasjøen til Gondokoro (dette ble endelig fastslått av Henry Morton Stanley i 1875). De skulle møtes til en offentlig debatt om spørsmålet 18. september 1864, samme morgen døde Speke av et vådeskudd, som kanskje kan ha vært et selvmord.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gourevitch, Philip (1999): We Wish to Inform You That Tomorrow We Will Be Killed with Our Families: Stories From Rwanda, Picador. ISBN 978-0-312-24335-7.
  2. ^ «John Speke: Nineteenth Century Race Theory In The Kingdom Of Rwanda And The Polarization Of Hutus & Tutsis», Cambridge Forecast Group 23. april 2008
  3. ^ Robinson, Michael (9. november 2015): «A Theory You've Never Heard Of», TEDx, University of Hartford
  4. ^ Bridges, Roy (September 2004): «Speke, John Hanning (1827–1864)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, utgave online mai 2006 (betalingsmur)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]