Walter Frye
| Walter Frye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre[1] | ||
| Død | 1474[2] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Walter Frye (død 1474) var en engelsk komponist fra tidlig renessanse.
Liv[rediger | rediger kilde]
Det finnes ingen sikker kunnskap om Fryes liv, kun tre referanser til en som kan ha vært ham: en «Walter Cantor» som befant seg ved Elykatedralen mellom 1443 og 1466, en Walter Frye som ble medlem av London Parish Clerks i 1456, og en Walter Frye som etterlot seg et testamente i 1474.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Det meste av Fryes musikk er bevart i manuskripter fra kontinentet. Dette har fått forskere til å spekulere i om han kan ha oppholdt seg mye der, men stilistisk ligger musikken hans nærmere musikken til samtidige engelske komponister enn til Den burgundiske skolen – tidens mest dominerende musikkstil på kontinentet. Mye av musikken han skrev kan ha blitt overlevert anonymt, da komponistens navn sjelden er oppført i de få engelske 1400-tallsmanuskriptene som er bevart; det meste forsvant under klosterransakingen som Henrik VIII av England fikk gjennomført mellom 1536 og 1540.[3]
Av Frye er det bevart messer, motetter og sanger, inkludert ballader og en enkelt rondeau – kun vokalmusikk. Hans best kjente komposisjon er Ave Regina, en motett som uvanlig nok gjenfinnes i tre malerier fra hans samtid, til og med komplett med musikk-notasjon. Noen av hans kortere stykker ble svært kjente i fjerntliggende områder, som Italia, Sørtyskland, Böhmen og dagens Østerrike. Eksempler er rondeauen Tout a par moy og balladen So ys emprentid. Disse stykkene ble ofte kopiert, rearrangert og plagiert, og finnes i en rekke samlinger på ulike former.
Messene var Fryes viktigste bidrag til musikkhistorien, da Obrecht og Busnois ble influert av dem. Fryes messestil var typisk for tidens engelske musikk ved at treklangen ble brukt i sin fulle bredde og at han i blant benyttet isorytmiske teknikker; han kontrasterte tette vokalteksturer mot passasjer med bare to stemmer – dette ble et karakteristisk trekk ved polyfonien på sent 1400- og tidlig 1500-tall. Tre messer er bevart mer eller mindre komplett: Missa Flos Regalis for fire stemmer, samt Missa Nobilis et Pulchra og Missa Summe Trinitati, de to siste for tre stemmer.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen «Walter Frye», i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13894193w, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ imslp.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stanley Boorman, et al. "Sources, MS." I Grove Music Online. Oxford Music Online, http://www.oxfordmusiconline.com/subscriber/article/grove/music/50158pg12 (hentet 15. september 2009).