Johannes Dümichen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Dümichen
Johannes Dümichen - Anton Hruschka Hruschka Anton btv1b8452922r (cropped).jpg
Født 15. oktober 1833
Głogów
Død 7. februar 1894 (60 år)
Strasbourg
Yrke Antropolog, arkeolog, egyptologer, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland

Johannes Dümichen (født 15. oktober 1833 i Weißholz ved Großglogau, Schlesien, død 7. februar 1894 i Strasbourg) var en tysk egyptolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dümichen studerte filologi og teologi i Berlin og Breslau. Etterhvert ble han elev av Karl Lepsius og Heinrich Brugsch, og egnet seg til studier av egyptiske inskripsjoner. Han reiste mye i Egypt, og publiserte resultatene sine i mange viktige bøker.

Dümichen ble sendt av den prøyssiske regjeringen for å utforske nildalen i 1862 og 1868. Han ledsaget også den prøyssiske kronprinsen til Egypt ved åpningen av Suezkanalen. I 1872 ble han utnevnt til professor i egyptologi i Strasbourg[1], hvor et nytt professorat var opprettet for å konkurrere med det berømte professoratet ved Collège de France.[2]

Verk[rediger | rediger kilde]

Verdien av hans arbeid består ikke bare i mengdene av materiale som han samlet, men også i framgangen han hadde med håndtere de mange problemstillingene som inskripsjonene bød på.

  • 1865Bauurkunde des Tempels von Dendera
  • 1865-1885Geographische Inschriften altägyptischer Denkmähler (4 bind)
  • 1866Altägyptische Kalenderinschriften
  • 1867Altägypt. Tempelinschriften (2 bind)
  • 1867-1869Historische Inschriften altägypt. Denkmäler (2 bind)
  • 1878Baugeschichte und Beschreibung
  • 1881Die kalendarischen Opferfestlisten von Medinet-Habu
  • 1878-1883Geschichte des alten Aegypten
  • 1884-1894Der Grabpalast des Patuamenap in der thebanischen Nekropolis

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Institut d'égyptologie Arkivert 21 juli 2011 hos Wayback Machine. hos unistra.fr
  2. ^ Fr. COLIN, « Comment la création d’une ‘bibliothèque de papyrus’ à Strasbourg compensa la perte des manuscrits précieux brûlés dans le siège de 1870 », La revue de la BNU, 2, 2010, s. 24-47.

Kilder[rediger | rediger kilde]