Johann Friedrich Overbeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Friedrich Overbeck, selvportrett fra omkring 1830

Johann Friedrich Overbeck (født 3. juli 1789 i Lübeck i Tyskland, død 12. november 1869 i Roma i Italia) var en tysk maler, tegner og illustratør. Etter studier i Wien reiste Overbeck i 1810 til Roma og ble berømt etter en utstilling av sine verk der i 1819. Sammen med Peter von Cornelius og Franz Pforr og andre kunstnere skapte han bevegelsen nasarenerne. Hans motiver var overveiende historiske og religiøse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Friedrich Overbeck var en sønn av Christian Adolph Overbeck (1755–1821) som var Lübecks Bürgermeister, senators, Domherr, jurist og dikter («Komm, lieber Mai, und mache») og barnebarn av juristen Georg Christian Overbeck (1713–1786), og hans hustru Eleonora Maria Jauch (1732–1797).

I 1804, et år som betraktes som skjellsettende for den livskurs den ennå ikke 14 år gamle Johannes Overbeck skulle slå inn på, bragte faren ham som elev til maleren Joseph Nicolaus Peroux, som da levde i Lübeck.[trenger referanse] Det var han som «tente den første kjærlighetsild til den guddsommelige kunst» i ha, - som han selv senere i livet beskriver det i et brev til sin gamle lærer.[trenger referanse][1]

17 år gammel kom Johann Friedrich Overbeck på Wiens Akademi. Derfra ble han imidlertid bortvist sammen med noen andre unge malere som var betatt av romantikkens syner og fiendtlig stemte mot alt akademisk vesen.[trenger referanse] De tok i 1810 til Roma, og Overbeck, den betydeligste av dem, ble den ledende ånd.[trenger referanse]

Selvportrett med familie, ca. 1820, Behnhaus.
Italia und Germania (Neue Pinakothek).

Maler[rediger | rediger kilde]

Der nede oppstod så det eiendommelige kunstnersamfunn, San Isidoros kunstbrorskap, hvor Peter von Cornelius, Overbeck, Julius Schnorr von Carolsfeld, Friedrich Wilhelm Schadow og Philipp Veit ble de førende, og hvis program, Kunst og religion gående opp i en høyere enhet, ble samlingsmerket for nasarenerne.[trenger referanse] Da Cornelius, den mest energiske, likesom flere andre snart frigjorde seg fra denne retning og noen år senere forlot Roma, ble Overbeck den egentlige bærer for nazarensk kunst i dens følelsesfullt-blide og mystisk-svermeriske skikkelse.[trenger referanse]

I 1813 var Overbeck, som hadde kontakt med kardinal Pietro Ostini, gått over til katolisismen. Dette fikk også en sterk innflytelse på hans kunst. Overbecks kunst, hadde tidligere vært innenfor rammene av den før-rafaelittiske kunsts formspråk (Fiesole, Pietro Perugino, Francia) og var kjennetegnet av formens stilfullhet og tegningens konturfinhet.[trenger referanse] Nå kom det en religiøs askese inn i Overbecks kunst, og dette var et brudd med nasarenersnes preferanser.[trenger referanse] Omskiftet bragte hurtig nasarenerskolen til fall.[trenger referanse] Ikke alle var like betall av Overbecks endrede stil. Da Overbeck, en kunstner høytstrebende, fantasifull og sjelsdyp som få, døde i høy alder, var han en forlengst glemt mann.[trenger referanse]

Noen viktige verker[rediger | rediger kilde]

Overbeck har utført betydelige freskoarbeider: emner av Josefs historie (1816) i Bartholdys Casa Zuccharo (senere bragt tilBerlin), Det befridde Jerusalem (Massimis Villa), Frans' Rosenunder, fresker 1829 i Santa Maria degli Angeli ved Assisi, oljemaleriene Kristi inntog i Jerusalem (1820) og Pietá (Lübecks Mariakirke), Marias kroning Kölner Dom, det store, lite vellykkede[trenger referanse] Religionens Triumf i Kunsten i lignelse av Rafaels disputa (1840, Frankfurts Städelske Museum), Marias kroning (1866, Mexico) og flere.

Også portretter, selvportrett 1844 i Uffizi, andre i museer i Berlin, Lübeck (som har en Overbeck-sal), mannsportrett i Hamburger Kunsthalle med videre. I kartonger og tegninger kommer hans kunst oftest best til sin rett: Jesu Kristi levned (40 tegninger, gjengitte i stikk), Pasjonen (de 14 stasjoner), de syv sakramenter (1861), som likesom andre av Overbecks tegninger er mangfoldiggjorte ved reproduksjon.

I 1819 flyttet Overbeck fra Isidoroklostret, men ble i Roma og virker som professor ved San-Luca-akademiet. I Thorvaldsens Museum i København er det flere prøver på hans kunst.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Ahrens: Wie der Nachlaß des Malers Friedrich Overbeck in drei Jahrzehnten verhökert wurde i: ZVLGA Band 93 (2013), S. 253–278
  • Keith Andrews: I Nazareni, Mailand 1967
  • R. Bachleitner: Die Nazarener, München 1976
  • Brigitte Heise: Johann Friedrich Overbeck. Das künstlerische Werk und seine literarischen und autobiographischen Quellen. Böhlau Verlag, Köln 1999
  • Paul Hagen: Friedrich Overbecks handschriftlicher Nachlaß in der Lübeckischen Stadtbibliothek. Lübeck: Schmidt-Römhild 1926 (Veröffentlichungen der Stadtbibliothek der Freien und Hansestadt Lübeck 2)
  • Karl Georg Heise: Overbeck und sein Kreis, München 1928
  • Margaret Howitt: Friedrich Overbeck sein Leben und Schaffen; nach seinen Briefen und andern Documenten des handschriftlichen Nachlasses geschildert. Herder, Freiburg i. B. 1886 (Band 1: 1789–1833 ; Band 2: 1833–1869)
  • Isabel Sellheim: Die Familie des Malers Friedrich Overbeck (1789–1896) in genealogischen Übersichten, Band 104 des Deutschen Familienarchivs, Neustadt an der Aisch 1989 ISBN 3-7686-5091-X, GW ISSN 0012-1266
  • Michael Thimann: Hieroglyphen der Trauer. Johann Friedrich Overbecks 'Beweinung Christi'. In: Marburger Jahrbuch für Kunstwissenschaft, 28 (2001), S. 191–234
  • Michael Thimann: Friedrich Overbeck und die Bildkonzepte des 19. Jahrhunderts. (= Studien zur christlichen Kunst; Bd. 8). Schnell und Steiner, Regensburg 2014, ISBN 978-3-7954-2728-3
  • Peter Vignau-Wilberg: Die Lukasbrüder um Johann Friedrich Overbeck und die Erneuerung der Freskomalerei in Rom, Deutscher Kunstverlag, Berlin-München 2011, ISBN 978-3-422-07061-5
  1. ^ Dessuten skrev han den 9. juni 1806 til sin mor: … Es wird mich gewiß nicht abhalten, Herrn Perour weniger deshalb zu lieben wie zuvor, nur ist es zu bedauern, daß er es in der Kunst nicht so weit gebracht hat, wie es einem so braven Mann zu gönnen wäre …