Johan Nilsen Nøis
| Johan Nilsen Nøis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mai 1884 | ||
| Død | 14. desember 1958 (74 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Nilsen Nøis (født 26. mai 1884 på Andøya i Vesterålen, død 14. desember 1958 på Andøya i Vesterålen) var en norsk fangstmann.
Nøis tilhørte første generasjon av den legendariske fangstfamilien Nøis fra Andøya, som i perioden 1900 til 1965 utførte fangstovervintringer på Spitsbergen.[1] Johan Nilsen Nøis gjennomførte 18 overvintringer på Svalbard, og den første overvintringen fant sted i fangstsesongen 1904-05.[2]
Flere stedsnavn i de polare sonene er oppkalt etter fangstfamilien Nøis fra Andøya i Vesterålen.
Ekspedisjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]
I 1913 deltok fangstfamilien Nøis i redningsaksjonen som ble iverksatt for å finne den tyske offiseren Schrøder-Stranz på Nordaustlandet. Kaptein Arve Staxrud ledet dette redningsarbeidet.[3]
Johan Nilsen Nøis deltok i polarforsker Adolf Hoels ekspedisjoner for å kartlegge Svalbard, før Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920 i Paris.[4]
I 1928 deltok fangstfamilien Nøis i redningsaksjonen for å finne polfarer Umberto Nobile på Svalbard.[5]
Fangstovervintringene[rediger | rediger kilde]
I perioden fra 1900 til 1965 er det registrert om lag 1000 fangstovervintringer på Svalbard. Minst 25 menn og fire kvinner fra fangstfamilien Nøis sto for mer enn 15 % av disse.[6]
[rediger | rediger kilde]
Norsk Polarinstitutt[7][8] har forfattet en liste over stadnamn i norske polarområde som knyttes til fangstfamilien Nøis.
- Nois-Tal
- Sassen
- Bruce Hut
- Nøisvannet
- Tangbergøya
- Nøisdalen
- Janssonhaugen
- Danielodden
- Nøisbåen
- Hilmarbekken
- Texas bar
- Fredheim
- Nøisbreen
- Ardennebreen
- Hilmarfjellet
- Coloradofjella
- Nøisdal
- Hundkollen
- Vårfluesjøen
- Daniel Nøisodden
- Nisjakollen
- Kalotten
- Rejmyrefjellet
- Blomsterselbåen
- Storgjelet
Fangstmann og ishavsskipper Daniel Nøis[rediger | rediger kilde]
Johan Nilsen Nøis var bror til fangstmannen og ishavsskipperen Daniel Nøis. Han regnes som en av pionerene i etablering av fangtsovervintringene på Svalbard i det 19. århundre.[trenger referanse] Daniel Nøis gjennomførte 28 overvinteringer på Spitsbergen. Fangstmannen Martin Nøis var deres felles svoger.
Fangstmann Hilmar Nøis[rediger | rediger kilde]
Johan Nøis, Daniel Nøis og Martin Nøis tok med nevøen, fangstmannen Hilmar Nøis, til hans første fangstovervintring på Svalbard i 1909–10 sesongen. Hilmar Nøis gjennomførte 38 overvintringer på Svalbard[9]. Fangstmann Hilmar Nøis felte rundt 300 isbjørner og fangtsfamilien Nøis har trolig felt et rekordstort antall isbjørn.[10]
Sammen med professor Werenskiold og dosent Adolf Hoel har Nøis vært med på kartleggingen av Svalbard og var kjent som en fremragende hundekjører. Han benyttet hundene for å traktere[klargjør] 24 fangststasjoner spredt utover et område fra Gråhuken til Axeløya.[11]
Fangstdagbøker fra Spitsbergen[rediger | rediger kilde]
To fangstdagbøker etter Johan Nilsen Nøis fra fangstsesongene 1909–10 og 1910–11 på Spitsbergen er deponert til Statsarkivet i Tromsø.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «John Eldar Pedersen om tre generasjoner Nøis på Svalbard. | Andøy Historielag». www.andoy-historielag.org. Besøkt 25. februar 2018.
- ^ «Andøya Avis 1944.05.23». Andøya Avis 1944 (norsk). 23. mai 1944. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ «Staxruds unnsetningsekspedisjon etter Schrøder-Stranz -». www.polarhistorie.no. Besøkt 20. januar 2019.
- ^ «Andøya Avis 1944.05.23». Andøya Avis 1944 (norsk). 23. mai 1944. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ http://svalbardmuseum.no/no/forskning/amundsen-og-nobile/
- ^ «Fangstfamilien Nøis». www.nordpol.no. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ «Norsk Polarinstitutt». Norsk Polarinstitutt (norsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2018. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ «Placenames». data.npolar.no. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ «NRK TV - Se Storjegeren fra Svalbard» (norsk). Besøkt 17. februar 2019.
- ^ forfattere, ULIKE. «Hilmar Nøis - fylkesleksikon». www.nfk.no. Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 17. februar 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. april 2017. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-09000000180342[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]