Johan Moan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Moan
Født16. september 1900
Død28. mai 1987 (86 år)
Nasjonalitet Norge
Minnestein etter Johan Moan

Johan Moan (født 16. september 1900 i Leksvik, død 28. mai 1987 i Leksvik) var en norsk motstandsmann og etterretningsagent for XU under andre verdenskrig.[1]

Moan var sterkt engasjert i motstandskampen på Fosen i krigsårene. Han hjalp flyktninger med å komme seg til Sverige, men ble tatt og satt fanget i det beryktede Bandeklosteret til Rinnanbanden i Trondheim. Han klarte å flykte derfra om morgenen 25. mai 1944, og reiste til Tomset (i utkanten av Estenstadmarka i Trondheim) hvor han skjulte seg i en barhytte i seks uker. På grunn av rømningen ble den planlagte Operasjon Oleander fremskyndet og satt ut i livet umiddelbart da Moan visste via avhørene hvor mye tyskerne hadde kjennskap til motstandskampen på Fosen. Moan var den eneste som klarte å flykte fra Bandeklosteret. Broren Jon var også ettersøkt, mens broren Kristoffer Moan satt på Grini. Fra sommeren 1942 hadde Leon Bodds mor, Sara Bodd, og de yngre søskene fått husly hos Moan i Leksvik. Uvitende om arrestasjonene som foregikk, reiste 17 år gamle Sonja til Trondheim 26. november. Med hjelp fra en bonde i Haltdalen kom hun og onkelen Moses Kahn seg over grensen. Et par dager senere fikk moren Sara vite hva som foregikk og de rømte også til Sverige via Haltdalen.[2]

Som pensjonist bygde han opp to eksemplarer av Serberhytta oppe i Rødsjøen i 1970-årene, en tro miniatyrkopi som ble gitt i gave til Fosen folkehøgskole i Rissa og Hjemmefrontmuseet i Trondheim.

Han bodde hele sitt liv på hjemgården Moan i Leksvik i Nord-Trøndelag. I 1986 mottok Johan Moan Leksvik kommunes kulturpris. Det er reist en minnestein på stedet hvor Moan lå i skjul.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Moan, Johan (1981). Rømte frå Rinnan. Melhus: Snøfugl Forlag. ISBN 9788270831166. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Moan (XU i Trøndelag)
  2. ^ Ulstein, Ragnar: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]