Joan av England, dronning av Skottland
| Joan av England, dronning av Skottland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juli 1210 Gloucester | ||
| Død | 4. mars 1238 (27 år) Havering-atte-Bower | ||
| Ektefelle | Aleksander II av Skottland (1221–)[1][2] |
||
| Far | Johan av England[1] |
||
| Mor | Isabella av Angoulême[1] |
||
| Søsken | 11 oppføringer
Alice de Lusignan, Isabella av Lusignan, Joan av Wales, Isabella av England[1], Eleanor of Leicester[1], Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke, Hugh XI of Lusignan, Henrik III av England[1], Richard av Cornwall[1], William de Valence, 1st Earl of Pembroke, Richard FitzRoy
|
||
| Gravlagt | Tarrant Abbey |
||
Joan av England, dronning av Skottland (født 22. juli 1210, død 4. mars 1238) var eldste ektefødte datter og tredje barn av Johan av England og Isabella av Angoulême. Hun var tre år yngre enn sin bror Henrik III (1207–1272), som ble konge bare ni år gammel, da deres far døde i 1216.
Joan vokste opp ved hoffet til Hugo X av Lusignan. Hun var blitt lovt til ham i ekteskap fra en tidlig alder. Hennes mor, Isabella av Angoulême, hadde vært trolovet med Hugo i sin ungdom, men valgte kong Johan fremfor ham. Som en godtgjørelse for at han var blitt forlatt av Isabella, ble Joan sendt til Hugos slott, og ble oppdratt der. Hugo holdt henne i fangenskap, i påvente av ekteskap og medgift.[3]
Da kong Johan døde, bestemte enkedronning Isabella at hun selv ville gifte seg med Hugo, slik tanken hadde vært mange år tidligere. I et brev skrev hun at hun gjorde dette for sin sønn Henriks skyld. Ved ekteskapet avverget hun at Hugo giftet seg med en fransk kvinne, noe som ville ha ført til at England blant annet mistet sine områder i Poitou og Gascogne.[4] Isabelle og Hugo giftet seg i mai 1220.[5]
I juni 2020 pågikk det forhandlinger mellom England og Skottland, blant annet om å knytte sterkere forbindelser mellom de to landene gjennom ekteskap, både for de skotske prinsessene og Alexander II av Skottland. Han gikk med på å gifte seg med Joan, hvis engelskmennene klarte å få henne tilbake til England. Dette viste seg å medføre vanskeligheter, men paven intervenerte – og Joan ble sendt tilbake til England.[6]
Den 21. juni[7] 1221 giftet Joan seg med Alexander II i York Minster. Ved bryllupet var han 23 år gammel, mens hun var 11.[8]
Joan døde i Essex i 1238, og ble gravlagt i Tarant Crawford Abbey i Dorset.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10201.htm#i102010, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carpenter (1990), s. 155
- ^ Carpenter (1990), s. 193
- ^ Carpenter (1990), s. 17
- ^ Mackenzie, Agnes Mure (1938). The foundations of Scotland. Oliver & Boyd Ltd.
- ^ Mackenzie oppgir 19. juni 1221 som bryllupsdato (s. 251), peerage.com oppgir 18. juni 1221
- ^ a b «Person Page». www.thepeerage.com. Besøkt 27. april 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Carpenter, David A. (1990). The minority of Henry III. Berkeley: University of California Press. ISBN 0520072391.
| Forgjenger: Ermengarde de Beaumont |
Dronning av Skottland |
Etterfølger: Marie de Coucy |