Ermengarde de Beaumont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ermengarde de Beaumont (født ca. 1170, død 4. februar 1233), datter av Roscelin de Beaumont og Constance FitzRoy, illegitim datter av kong Henrik I av England.

Ermengarde var dronning av Skottland, gift med kong Vilhelm I av Skottland (ca. 1142–1214) ved Woodstock Palace den 5. september 1186. Ekteskapet ble arrangert av kong Henrik II av England. I henhold til Falaise-traktaten av 1174, hvor kong Vilhelm måtte underkaste seg den engelske kongen etter å ha blitt tatt til fange i slaget ved Alnwick samme år. Den samme traktaten avgjorde også at Henrik II hadde rett til å bestemme hvem Vilhelm skulle gifte seg med. Han valgte et barnebarn av Henrik I. Den skotske festningen Edinburgh Castle var hennes medgift. Ekteskapet var ingen stor suksess, og det tok mange år før hun fødte ham en arving, men de fikk til slutt fire barn som alle unntatt sønnen ble giftet inn i den engelske adelen:

  1. Margaret (1193–1259), gift med Hubert de Burgh, 1. jarl av Kent.
  2. Isabella (1195–1253), gift med Roger Bigod, 4. jarl av Norfolk.
  3. Alexander II av Skottland (1198–1249).
  4. Marjorie (1200–1244), gift med Gilbert Marshal, 4. jarl av Pembroke.

Ermengarde døde den 12. februar 1233, 63 år gammel, og ble gravlagt i klosteret Balmerino Abbey i Fife, et kloster som hun selv og ektemannen hadde grunnlagt i 1227 og siden begunstiget. Hun overlevde sin ektemann med nær tyve år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Weir, Alison: Britain's Royal Families: The Complete Genealogy

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Maud av Huntingdon 
Dronning av Skottland
Etterfølger:
 Joan av England