Jesse L. Lasky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jesse L. Lasky
Jesse-lasky-1915.jpg
FødtJesse Louis Lasky
13. september 1880
San Francisco
Død13. januar 1958 (77 år)
Beverly Hills
Gravlagt Hollywood Forever Cemetery
Barn Jesse L. Lasky Jr., Betty Lasky
Beskjeftigelse Filmprodusent, manusforfatter, ansvarlig produsent
Nasjonalitet USA

Lobbykort for stumfilmen Salomy Jane, Westernfilm produsert av Jesse Lasky

Jesse Louis Lasky (født 13. september 1880 i San Francisco i California, død 13. januar 1958 i Beverly Hills) var en tidlig amerikansk filmprodusent.[1] Han var en sentral grunnlegger av Paramount Pictures sammen med Adolph Zukor, og far til manusforfatter Jesse L. Lasky, Jr.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jesse L. Lasky var sønn av Sarah Platt og Isaac Lasky. Han vokste opp i San Jose sør for San Francisco og tok collegeutdannelse i Santa Clara.

Han hadde en rekke jobber før han begynte sin underholdningskarriere som vaudeville-skuespiller. Det var dette som førte ham til filmindustrien. I 1911 produserte Lasky to Broadwaymusikaler, Hello, Paris og A La Broadway.[2] Antagelig var dette hvorfor Cecil B. DeMille ble klar over hans talent innen de begge våget seg inn i levende bilder i 1913.

Filmprodusent i Hollywood og New York[rediger | rediger kilde]

Lasky søster Blanche var gift med Samuel Goldwyn, og i 1913 slo Lasky og Goldwyn seg sammen med Cecil B. DeMille og Oscar Apfel og dannet Jesse L. Lasky Feature Play. Med begrensede midler leide de en låve i nærheten av Los Angeles hvor de produserte deres første spillefilm, DeMille's The Squaw Man. Dette sted er i dag kjent som The Lasky-DeMille Barn, og er et museum.

I 1916 ble deres selskap sammenslått med Adolph Zukors Famous Players Film Company og ble Famous Players-Lasky Corporation.[3] I 1920 bygde Famous-Lasky et stort studioanlegg i Astoria i bydelen Queens i New York City (nå kjent som Kaufman Astoria Studios).

I 1927 var Lasky var en av de trettiseks personer som grunnla Academy of Motion Picture Arts and Sciences.

Økonomiske problemer oppsto i bransjen som en følge av Depresjonen og Famous Players-Lasky gikk i inn i 1933.[4] Lasky samarbeidet deretter med Mary Pickford med produksjon av nye filmer, men i løpet av få år avsluttet hun sitt forretningssamarbeid med ham. Lasky fant så arbeid som produsent på et av de store studioene frem til 1945, da han dannet sitt eget produksjonsselskap. Han produserte sin siste film i 1951.

I 1957 utgav han sin selvbiografi, I Blow My Own Horn.

Jesse L. Lasky døde i en alder av 77 av hjerteinfarkt i Beverly Hills.[3][5] Han er gravlagt i Hollywood Forever Cemetary, ved siden av Paramount Studios, Hollywood.

For sitt bidrag til filmindustrien har Lasky har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame på 6433 Hollywood Boulevard. Lasky Drive i Beverly Hills er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Obituary Variety, January 15, 1958, page 70.
  2. ^ Jesse L. Lasky at the IBDb.com database
  3. ^ a b «Jesse Lasky dies.». Time (magazine). 27. januar 1958. Besøkt 8. juni 2008. «Jesse Louis Lasky, 77. pioneer moviemaker who cranked out (in 1914) Hollywood's first feature-length film (The Squaw Man) in a barn studio; of a heart attack; in Beverly Hills. After his first movie venture (with a brother-in-law, Glove Salesman Samuel Goldfish, (now Goldwyn) and young playwright Cecil B. DeMille), Lasky joined (in 1916) with Adolph Zukor to form the Famous Players-Lasky Corp., which evolved into Paramount Pictures.» 
  4. ^ «J.L. Lasky Invokes New Bankruptcy Law. Listing $2,020,024 Liabilities and $134,718 Assets, He Asks Deal With Creditors.». New York Times. 3. august 1933. Besøkt 2. mars 2009. «Listing a total of $2,020,024.24 in liabilities and assets of only $134,718.93, Jesse L. Lasky, pioneer motion-picture producer, today sought aid of the newly amended bankruptcy act to make a compromise with his creditors, and filed a debtor's petition with the United States District Court.» 
  5. ^ «Jesse L. Lasky, Film Pioneer, Dies at 77. Early Producer Who Helped Build Movie Industry Suffers Fatal Heart Seizure.». New York Times. 14. januar 1958. Besøkt 2. mars 2009.