Jens Frølich Tandberg
| Jens Frølich Tandberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mai 1852[1] Haus kommune[1] | ||
| Død | 21. mars 1922[1] (69 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Betty Egeberg (1883–)[1] | ||
| Far | Jørgen Tandberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Frølich Tandberg (født 13. mai 1852 i Hausvik på Osterøy, død 21. mars 1922 i Christiania) var biskop i Christiania fra 1912 til 1922.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jens Frølich Tandberg var sønn av presten Jørgen Johan Tandberg, som noen år etter Jørgens fødsel fikk kall til Trefoldighetskirken i Kristiania og så ved Kristiania domkirke. Faren ble biskop i Christianssand fra 1882 til 1884.
Prest
[rediger | rediger kilde]Tandberg ble cand.theol. i 1875. Han hadde forskjellige, kirkelige stillinger, og var blant annet kateket i Porsgrunn fra 1883 til 1886, sogneprest i Røyken fra 1898 til 1903, sogneprest i Petrus (nåværende Sofienberg kirke fra 1903 til 1911 og domprost i Christiania.
Tandberg var en fremstående representant for den kultivert mildt konservative kirkelige tendens og ble betraktet som en fortreffelig åndelig taler. Blant hans skrifter kan fremheves Biskop Heuchs liv og virke (1905).
Han var aktiv i det kristne foreningsliv, en periode formann i komiteen for Den norske kirkes misjon ved Hans Schreuder, og stilte seg i spissen for korvirksomhet i de menigheter hvor han virket.
Biskop av Christiania
[rediger | rediger kilde]Jens Frølich Tandberg ble biskop i Christiania i 1912. Tandberg ble betraktet som mildt konservativ. Han var formann i Menighetsfakultetets forstanderskap og stod i kirkestriden mellom liberale og de såkalte positive teologer på begynnelsen av 1900-tallet på den konservative side.
Han var selv musikalsk og levende interessert i estetikk og kunst. Hans kone Betty født Egeberg var pianist, og utdannet i Leipzig og elev av Edvard Grieg. Ekteparet var velstående og inviterte til storslåtte selskaper i bispegården i Kristiania.
Som biskop i Khristiania inntok han en forsonlig holdning og tok i 1919 initiativ til en kirkelig samling som skulle bilegge striden. Tandberg ble skarpt angrepet av professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet, som beskyldte ham for å være liberal.[2] Dette danner bakgrunn for det store møtet som ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus i 1920, der den konservative (positive) side konsoliderte seg rundt det som siden er kjent under begrepet Calmeyergatelinjen. Den gikk ut på at konservative lekfolk og prester ikke skulle ha noe slags samkvem med liberale teologer. I menigheter med en liberal prest skulle lekfolket boikotte presten og etter Hallesbys syn ha rett til å danne sine egne frie menigheter.
I Jens Tandbergs tid som biskop ble landets biskoper etter kirkestatsrådens initiativ innkalt til fellesmøte. Dette ble opptakten til Bispemøtet som fast institusjon med sete i hovedstaden under oslobiskopens ledelse.
Biskop Tandberg deltok i utarbeidelsen av Landstads reviderte salmebok, og ledet komiteen for arbeidet i noen år. Han døde imidlertid innen salmeboken ble utgitt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ De skulle stanse snikliberalisering, Vårt Land, 15. januar 2010