Jegor Gajdar

Jegor Gajdar
Født	19. mars 1956; Moskva
Død	16. des. 2009 (53 år); Odintsovo
Beskjeftigelse	Samfunnsøkonom, politiker, professor, journalist, medlem av Statsdumaen
Embete	Visestatsminister i Russlands regjering; Russlands statsminister (1992–1992); Første visestatsminister i Russlands regjering (1993–1994); Minister of Finance (1992–1992); medlem av Statsdumaen (tredje statsduma, 2000–2003) ;
Akademisk grad	Doktor nauk i økonomi
Utdannet ved	Økonomisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva
Far	Timur Gajdar
Mor	Ariadna Bazhova
Barn	Marija Gajdar
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti; Russlands demokratiske valg; Unionen av høyrekrefter
Nasjonalitet	Russland; Sovjetunionen
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Medlem av	tredje statsduma; første Statsduma i Det russiske samveldet
Utmerkelser	Skolemedalje; Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
	Signatur
	Jegor Gajdar på Commons

Jegor Timurovitsj Gajdar (russisk: Его́р Тиму́рович Гайда́р, født 19. mars 1956 i Moskva, død 16. desember 2009 i Odintsovo^[6]) var en russisk økonom og politiker som gjorde seg gjeldende i den russiske regjering fra 1991 til 1992 og som rådgiver eller kritiker senere.

Liv og virke

Bakgrunn

Jegor Gajdars far var konteradmiral og militærkorrespondent for Pravda Timur Gajdar. Bestefar på farssiden var forfatteren Arkadij Gajdar, en bestefar på morssiden var forfatteren Pavel Basjov.

Gajdar studerte til 1978 økonomi ved Lomonossovuniversitetet i Moskva, og i 1980 promoverte han til doktorgraden.

Yrkeskarriere

Til 1987 arbeidet han ved forskjellige vitenskapelige institutter. Fra 1987 var han økonomiredaktør i tidsskriftet Kommunist. I 1990 gikk han over til en tilsvarende stilling i avisen Pravda.

Politikken

I 1991, etter augustkuppet, utnevnte Boris Jeltsin Gajdar til finansminister. Han ble dermed leder for de grunnleggende markedsøkonomiske reformene som skulle videreføres eller igangsettes. Han er kjent for beslutninger som å oppheve priskontroll, kutte subsidier og overføringer til industrien, og bedre budsjettbalansen. Gajdar anså seg selv som økonomisk liberalist og reformator, og tilhørte den første generasjonen av reformpolitikere som like etter jernteppets fall innførte økonomisk «sjokkterapi» i land som Russland, Estland, Tsjekkia og Polen.

Samtidig var han stedfortredende for ministerpresidenten (statsministeren). Den 7./8. desember 1991 deltok han som Jeltsins rådgiver ved tilkomsten av Belovesj-avtalen (oppkalt etter forhandlingsstedet som var et jakthus i den belarusiske del av Belovesj-skogen).^[7] Avtalen som ble inngått av Jeltsin, og presidenten i Ukraina, Leonid Kravtsjuk, og statsoverhodet i Belarus, Stanislau Sjusjkevitsj, beseglet Sovjetunionens endelikt.

Fra juni til desember 1992 var han kommissarisk statsminister i Russland. Gajdar ble i den russiske offentlighet ansett som medansvarlig for rubelkrisen i 1991 og 1992. Da tapte den russiske pengeenheten grunnet en rasende inflasjon massivs av sin verdi, med store konsekvenser for privatkunder med penger i banken. Gajdar hadda da for eksempel forsøkt å finne inndekning ved hjelp av markedsreformer for statens pensjonsfordringer som var blitt opparbeidet siden sovjettiden. I løpet av 1994 forlot han regjeringen Jeltsin. Kritikk og diskusjoner rundt klokskapen i det som gikk inn i historie som hans sjokkterapi (шоковая терапия) skulle forfølge ham til hans siste dager.^[8]

Etter at Gajdar var blitt vraket som ordentlig statsminister ble Viktor Tsjernomyrdin til slutt valgt til dette vervet som kompromiss. Gajdar fortsatte som en sentral rådgiver. Den 18. september 1993 ble han igjen utnevnt til første visestatsminister under Tsjernomyrdin i en åpen markering mot opposisjonen i Dumaen. Han spilte en viktig rolle i den russiske konstitusjonelle krisen i 1993. Den 3. oktober holdt han en berømt direktetale på russisk fjernsyn, som da sendte fra en reservesender nær Moskva, og meddelte at det pågikk kamper i Ostankinokomplekset, og oppfordret moskovittene til å samle seg der for å forsvare Jeltsins regjering, slik ar Russland ikke skulle «endres til en enorm konsentasjonsleir i flere tiår».^[9]

I Duma-valgene senere samme år representerte Gajdar pro-regjeringsblokken Russlands demokratiske valg (Демократический выбор России, kalt «Russlands Valg») og ble betraktet som en mulig fremtidig statsminister. Men blokken oppnådde ikke pluralitet i valgene. Gajdars rolle i regjeringen avtok, og han trakk seg helt den 20. januar 1994.

Fra 2000/2001 var han førende medlem av partiet Unionen av høyrekrefter (russisk: Союз правых сил, СПС; Sojuz pravykh sil, SPS), et liberalt pro-markedøkonomi parti. Han ledet et markedsinstitutt i Moskva og var rådgiver for regjeringen.

Dødsfall

I november 2006, kort etter poloniumforgiftningen av Aleksander Litvinenko i London, fikk Gajdar i Dublin en alvorlig sammenbrudd; han ble funnet bevisstløs den 28. november. Han kom snart med den formodning at også han var blitt forgiftet.^[10]^[11] Gajdar hadde tidligere samme året overfor journalister beklaget bortfallet av kontrollmekanismene i den russiske staten, og mangelen på en uavhengig presse slik at det i Russland i stedet ble presentert et transportert verdensbilde i mediene. Han postulerte likeledes at det fantes en forbindelse fra Russlands fascistiske organisasjoner til den russiske regjeringen.^[12]

Den 16. desember 2009 døde Jegor Gaidar av et hjerteinfarkt. Han ble kremert og så bisatt på en ikke forutannonsert dato på Novodevitsjijkirkegården i Moskva.

Hans datter, Maria Gajdar, ble en ledende skikkelse i den liberale opposisjon i Russland.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020219, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Jegor Timurovič Gajdar, Proleksis enciklopedija-ID 22468^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Andrew E. Kramer, «Russia’s Market Reform Architect Dies at 53», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 16. desember 2009^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Yegor Gaidar, Russian economic reformer, dies aged 53, BBC News.
^ Michael Thumann: Prost! Auf den Untergang! Am 8. Dezember 1991 löste Boris Jelzin in einem abgelegenen Jagdpalais die Sowjetunion auf. I: Die Zeit, m 8. desember 2016, s. 22.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 5. august 2019. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2010. Besøkt 5. august 2019. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link) I: Tageblatt. Zeitung fir Lëtzebuerg, 16. desember 2009.
^ https://www.youtube.com/watch?v=lqPLUz1Mlfg
^ http://www.vedomosti.ru/comments/newspaper/articles/2006/12/07/ot-sebya-ponimayu-chto-vyzhil-chudom. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ Die Zeit, 1. desember 2006 (lest 17. mars 2018)
^ Die Versuchung des russischen Faschismus., inoSMI, 1. mai 2006.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2dd3156e33b822e23865fa2e392270772afc2500-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e67b679721f10b867e6d1e7513fd5bcadd04755a-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020219, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1a28604636f07722941e70bdb55d4dbbe452bc19-4] Proleksis Encyclopedia, oppført som Jegor Timurovič Gajdar, Proleksis enciklopedija-ID 22468^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c079748ec8d8ee6a2ee9eadd1bf043f6c619e729-5] Andrew E. Kramer, «Russia’s Market Reform Architect Dies at 53», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 16. desember 2009^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Yegor Gaidar, Russian economic reformer, dies aged 53, BBC News.

[7] Michael Thumann: Prost! Auf den Untergang! Am 8. Dezember 1991 löste Boris Jelzin in einem abgelegenen Jagdpalais die Sowjetunion auf. I: Die Zeit, m 8. desember 2016, s. 22.

[8] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 5. august 2019. «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. januar 2010. Besøkt 5. august 2019. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link) I: Tageblatt. Zeitung fir Lëtzebuerg, 16. desember 2009.

[9] ttps://www.youtube.com/watch?v=lqPLUz1Mlfg

[10] ttp://www.vedomosti.ru/comments/newspaper/articles/2006/12/07/ot-sebya-ponimayu-chto-vyzhil-chudom. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[11] Die Zeit, 1. desember 2006 (lest 17. mars 2018)

[12] Die Versuchung des russischen Faschismus., inoSMI, 1. mai 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]