Jean de Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-de-Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé

Jean-de-Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé (født 27. februar 1732 i Rennes i Frankrike, død 22. august 1804 i Angervilliers nær Tours) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Aix 17711802, og erkebiskop av Tours 18021804.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han gjorde stor suksess ved sine studier i Saint-Sulpice og Sorbonne i Paris. Da hans eldre bror døde, ble han familiens overhode. Han han gav avkall på sin fødselsrett og viet sitt liv til den katolske kirke.

Kirkelig karriere[rediger | rediger kilde]

Hab steg raskt innen det kirkelige hierarki. Han ble generalvikar av Pontoise, og så, i 1765, ble han biskop av Lavaur. Den 4. november 1770 ble han erkebiskop av Aix i Provence. Boisgelin fikk også den ære å gi gravtalene over dden fremtidige kong Ludvig XVIs begge foreldre.

Som erkebiskop av Aix fikk han ry på seg som dyktig administrator og fyrstelig velgjører. Provence skylder ham takk for en kanal som bærer hans navn, og mange andre samfunnsnyttige innretninger som en bru ved Lavaur og utdannelsesinstitusjoner for fattige barn. Han var manges redning under den uro og hungersnød som truet mange ved utbruddet avb den franske revolusjon. Etter at folkemobben hadde plyndret kornlagene var det erkebiskopen som klarte å formå magistrater, fremstående borgere og handelsfolk til å legge frykten til side og ta de grep som skulle til for å anskaffe nok korn, og bidro selv med 1000 livres til formålet. Han bed ved et hyrdebrev prestene om å oppfordre folk som hadde forsynt seg, til å bringe tilbake det de haddetatt av korn til kornlagrene, til alles beste.

Ved kong Ludvig XVIs kroning krevde han i sin tale hjelp til de fattige og nødstedte.

I 1776 ble han medlem av Académie française. I 1787 ble han valgt til medlem av notabilitetens foesamling.

Boisgelin ble valgt til å representere det høyere kleresi fra sin provins ved Stenderforsamlingen i 1789 av Aix' sénéchaussée. Han viste praktisk klokskap og moderasjon i sine standpunkter. Han stemte i kleresiets navn for foreningen av de tre ordener, avskaffelse av føydalrettigheter, og bidro med 400.000 livres til statskassen. Men han var motstander av avskaffelsen av tiende og av konfiskering av kirkelig eiendom. Hans politiske visdom gjorde ham til tslsmann de tredve biskoper i forsamlingen.

Under den franske revolusjon fordømte han sivilkonstitusjonen for kleresiet i 1791, og måtte flykte til England.

Han kunne ikke vende tilbake til sitt erkebispedømme før sent i 1801, etter konkordatet mellom Frankrike og Pavestolen i juli samme år hadde bilagt striden mellom stat og kirke.

Han ble utnevnt til kardinal i januar 1803 av pave Pius VII.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Collection de diverses pièces en vers (1783);
  • L'art de juger d'après l'analogie des idées (1789);
  • Considérations sur la paix publique adressées de la Révolution (1791);
  • Exposition des principes sur la constitution du clergé (1791);
  • Le Psalmiste, traduction des Psaumes en vers (1799);
  • Traduction des Héroïdes d'Ovide (1784).

Hans samlede verker ble utgitt i Paris i 1818.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Louis-François de Bausset: Notice historique sur Boisgelin i Biographie universelle (Paris, 1812)
  • Rohrbacher: Histoire universelle de l'église catholique (Paris, 1874)
  • Sicard: L'ancien clergé de France, avant et pendant la Révolution (Paris, 1902)
  • De Feller: Biographie universelle (Paris, 1847)
  • Guérin: Dictionnaire des dictionnaires (Paris, 1892)
  • "Jean de Dieu-Raymond de Cucé de Boisgelin", Catholic Encyclopedia (1913).