Jean Casimir-Périer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jean Casimir-Périer
Jean Paul Pierre Casimir-Périer
Jean Casimir-Perier.jpg
Født8. november 1847
Paris, Frankrike
Død11. mars 1907
Paris, Frankrike
Gravlagt Pont-sur-Seine
Ektefelle Hélène Casimir-Perier
Far Auguste Casimir-Perier
Barn Claude Casimir-Perier
Utdannet ved Lycée Condorcet
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Gauche républicaine
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Æreslegionens stormester, Concours général
Frankrikes president
27. juni 1894–16. januar 1895
ForgjengerMarie François Sadi Carnot
EtterfølgerFélix Faure
Samfyrste av Andorra
27. juni 1894–16. januar 1895
Tjenestegjorde sammen med
Salvador Casañas y Pagés
ForgjengerMarie François Sadi Carnot
EtterfølgerFélix Faure
Statsminister i Frankrike
3. desember 1893–30. mai 1894
ForgjengerCharles Dupuy
EtterfølgerCharles Dupuy

Jean Paul Pierre Casimir-Périer[1] (født 8. november 1847 i Paris, død 11. mars 1907 i Paris)[1] var en fransk politiker som president i den tredje franske republikk.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Casimir-Perier deltok i den fransk-tyske krig, trådte deretter inn i det politiske liv som sekretær for sin far, mens denne var innenriksminister under Adolphe Thiers.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1876 blev han deputert for departementet Aube, der han siden skulle bli gjenvalgt resten av sitt liv. I motsetning til familiens konservative tradisjon sluttet Casimir-Perier seg til venstrerepublikanernes gruppe, men nektet i 1886 å stemme for landsforvisningen av det tidligere regjerende kongehusenes medlemmer.[trenger referanse]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

I 1890–92 var han deputertkammerets visepresident og ble i 1893 valgt til dets president. Samme år ble han statsminister og innehadde samtidig utenriksministerposten. Han satte som mål å «omdanne den franske revolusjons prinsipper til et redskap for ordens opprettholdelse».[trenger referanse] Han undertrykte den anarkistiske voldspropagandaen, og motsatte seg grunnlovsendring og forslag om skille mellom stat og kirke.[trenger referanse]

President[rediger | rediger kilde]

Etter mordet på president Marie François Sadi Carnot ble han den 24. juni 1894 valgt til republikkens president. Allerede fra starten av ble han hardt angrepet fra venstresiden, og allerede etter seks måneder, noen dager etter at regjeringen Dupuy var falt, begjærte han den 14. januar 1895 sin avskjed. Han erklærte seg ved sin avskjed å ha lært seg å innse at republikkens president var berøvet enhver aktiv innflytelse og at hans ministre ikke hadde rådført seg med ham før de fattet sine beslutninger, særskilt angående utenrikspolitikken.[trenger referanse]

Etter politikken[rediger | rediger kilde]

Casimir-Perier forlot deretter helt politikken, og viet seg til forretningsvirksomhet. Under Dreyfusaffæren avgav han ett vitnemål, som gikk stikk i strid med general Merciers og ble av stor betydning for frifinnelsen av Alfred Dreyfus.[trenger referanse]

Casimir-Périers regjering, 3. desember 1893 – 30. mai 1894[rediger | rediger kilde]

Endringer

  • 20. mars 1894 – Jean Marty ble post- og telegrafminister samt handels- og industriminister. Ernest Boulanger etterfulgte Marty som koloniminister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Jean Casimir-Perier i 1911 Encyclopædia Britannica hos studylight.org