Galeazzo II Visconti

Galeazzo II Visconti.

Galeazzo II Visconti (født ca. 1320, død 4. august 1378) var et medlem av Viscontidynastiet og hersker av byen Milano i Italia. Han var sønn av Stefano Visconti og Valentina Doria.

I 1343 gjorde Visconti en pilegrimsreise til Jerusalem. To år senere ble forvist fra byen av sin onkel Luchino, og kom tilbake under erkebiskop Giovanni Visconti som gjorde ham til guvernør av Bologna i nordlige Italia.

I 1356 kjempet sammen med sin bror Bernabò mot Huset Este og Huset Gonzaga sammen med Pandolfo II Malatesta som kommandør av troppene. Han var på vinnersiden ved Casorate og kunne således utvide sine egne områder. Da hans bror Matteo II Visconti døde overtok Galeazzo den vestlige delen av Lombardia mens broren Bernabò overtok den østlige delen.

Galeazzo har blitt beskrevet som kjekk og stilfull mann, beskytter av poeten Francesco Petrarca, grunnla Universitetet i Pavia og var en dyktig diplomat. Han giftet sin datter Violante til Lionel av Antwerpen, sønn av kong Edvard III av England og ga medgift på 200 000 gullflorentiner. Hans sønn Gian Galeazzo Visconti ble giftet bort til Isabelle, datter av kong Johan II av Frankrike.

Han møtte flere opprør i løpet av sitt regime. I 1362 ble hans helse dårligere og dårligere, og han flyttet sitt hoff til Pavia som han hadde erobret to år tidligere og her døde han i 1378.

Eksterne lenker

• Biography Biografi av Galeazzo II Visconti (italiensk)