Jean Eudes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Eudes
Født14. nov. 1601[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ri[1]
Død19. aug. 1680[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Caen[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1625–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Caen Normandie
SøskenEudes de Mézeray
NasjonalitetKongeriket Frankrike[1]
GravlagtSéminaire des Eudistes de Caen
Église Notre-Dame-de-la-Gloriette

Jean Eudes

Jean Eudes (født 14. november 1601 i Ri i Orne i Frankrike, død 19. august 1680 i Caen i Frankrike) var en fransk katolsk prest, misjonær og ordensgrunnlegger. Han ærs som helgen, med minnedag den 19. august.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eudes kom fra den lille landsbyen Ri i nærheten av Argentan i Normandie. Hans foreldre var den selveiende bonden Isaac Eudes og hans hustru Marthe Corbin. Da paret etter to års ekteskap ennå ikke hadde fått barn, dro de på en pilegrimsreise til en Maria-helligdom i nærheten, og ni måneder senere ble det født en sønn som ble døpt Jean (Johannes). Senere fikk de ytterligere seks barn, blant dem den senere historikeren François Eudes de Nézeray.

Jean avla kyskhetsløfte da han var 14 år. Han bedrev studier hos jesuittene i Caen.

Oratorianerne[rediger | rediger kilde]

I 1611 hadde senere kardinal Pierre de Bérulle grunnlagt de franske oratorianerne i Paris, inspirert av den hellige Filip Neri. I 1622 åpnet oratorianerne et hus i Caen. De er ikke en orden, men et selskap av prester som lever i kommunitet uten løfter, og de var fast bestemt på å sette et eksempel som ville fremme den åndelige og pastorale fornyelse av det franske presteskapet.[trenger referanse] Bérulle hadde etablert en spirituell tradisjon som skulle bli så innflytelsesrik at den ble kjent som «den franske skolen». Hans Kristus-orienterte holdning var hentet fra de greske kirkefedrene, de flamske mystikerne og samtidig jesuittisk praksis.

Johannes bestemte seg for å slutte seg til oratorianerne, og han ble den 25. mars 1623 akseptert av generalsuperioren i Paris.

Prest[rediger | rediger kilde]

Eudes ble presteviet den 20. desember 1625 og innledet sin pastorale gjerning med å ta hånd om pestoffer.

I 1641 grunnla Eudes kongregasjonen Sœurs de Notre-Dame de Charité, hvis oppgave var å ta hånd om angerfulle prostituerte som aktet å begynne et nytt liv. To år senere, i 1643, grunnla Eudes Congrégation de Jésus et Marie med hovedsakelig oppgave å utdanne prester. Kongregasjonen, som skulle få tilnavnet eudistes, «eudister», åpnet presteseminarer i Coutances, Lisieux og Rouen.

Eudes preket ofte om Jesu og Marie hellige hjerter og den tll disse særskilt knyttede Guds barmhjertighet.

Død[rediger | rediger kilde]

Eudes døde den 19. august 1680 i Caen, nesten 79 år gammel. Eudes regnes med til École Française og var en av de viktigste reformatorene i den franske kirken på 1600-tallet.[trenger referanse] Ingen vet hvor han ligger gravlagt, men i Caen er kirken Saint-Jean viet til ham.

Etter Jeans død blomstret hans verk, og husene ble langt flere.[trenger referanse] I bispedømmene i Bretagne og Normandie var det 17 seminarer da kongregasjonen ble oppløst etter 1789 i Den franske revolusjon, hvor fire av dens medlemmer ble henrettet.

Kongregasjonen forsvant nesten, men den ble reetablert i 1826. I 1880 og 1903 ble ordenen utvist fra Frankrike og viet seg da til store misjonsoppgaver, særlig i Nord- og Sør-Amerika, Vest-India og Europa. I 1835 ble Søstrene av Vår Frue av Nestekjærligheten av Den gode hyrde» etablert som en orden for å drive reformskoler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, oppført som Saint John Eudes. French priest, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Saint-John-Eudes, besøkt 6. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=eudes[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Johannes Eudes, Ökumenisches Heiligenlexikon ID J/Johannes_Eudes.html[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 25772[Hentet fra Wikidata]

Nettkilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Farmer, David Hugh, The Oxford Dictionary of Saints. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press 1992. ISBN 0-19-283069-4
  • The Book of Saints: A Dictionary of Servants of God. 6th ed. London: Cassell 1994. ISBN 0-304-34357-9