Jean-Pierre Vincent
| Jean-Pierre Vincent | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1942[1][2][3] Juvisy-sur-Orge[1] | ||
| Død | 5. nov. 2020[4][1] (78 år) Mallemort[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, teatersjef, sceneinstruktør, pedagog, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand | ||
| Ektefelle | Hélène Vincent | ||
| Barn | Thomas Vincent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Jean-Pierre Vincent (født 26. mars 1942 i Juvisy-sur-Orge i Frankrike, død 4. november 2020 i Mallemort[5]) var en fransk teaterregissør og teatersjef. Han satte et sterkt preg på den franske teaterscene, ettersom han ledet og/eller reformerte en rekke statsteatre.[6]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Vincent tok sine første skritt inn i teaterets verden sammen med Patrice Chéreau i Lycée Louis-le-Grands skoleteater. I 1966 vakte han oppmerksomhet med sin inscenering av Eugène Labiches komedie L’Affaire de la rue de Lourcine. Så ble han hentet til det nettopp grunnlagte teater i Sartrouville.
Ved et Brecht-kollegium i Grenoble møtte han Jean Jourdheuil. De samarbeidet så tett i syv år. Med demonstrativt sosialkritisk blikk og vekt på det komiske grunnla og incenerte de i 1974 Théâtre de l’Espérance. Da Vincent i 1975 ble i intendent ved Théâtre national de Strasbourg, skiltes deres veier – Jourdheuil ville ikke gi seg inn i de bindinger som han mente det institusjonaliserte teater innebar.[trenger referanse] Vincent gjorde i sine åtte år i Strasbourg teateret der til en av de viktigste scener utenfor hovedstaden, også ved hjelp av den teaterskolen han opprettet der.[trenger referanse]
I 1983 utnevnte kulturminister Jack Lang ham til administrator av Comédie-Française. Han reformerte det som Maison de Moliere etablerte teater ved å åpne det for samtidsdramaer. Etter tre års ledelse der fornyet han ikke sin kontrakt, men foretrakk å være uavhengig instruktør. I 1990 ble han sjef for Théâtre des Amandiers i Nanterre, og ble der i elleve år. Mange programmatiske eksperimenter på den tid toppet seg i stykket Karl Marx, som hadde Das Kapital som tema.
Fra 2002 arbeidet Vincent igjen som fri instruktør.
I intervjuer talte han om det kunstneriskes primat og kritiserte det institusjonaliserte teaters tvangstrøyer som var en følge av statlige forordninger, selv om han innså at de var godt ment og kunne bidra til kunstnernes vern (35-timers arbeidsuke, regulering av nattarbeid).[trenger referanse]
Han underviste ved flere franske skuespillerskoler. Han var en brobygger til tysk dramatikk, inscenerte Bert Brecht, Georg Büchners Woyzeck med Daniel Auteuil i hovedrollen, Thomas Bernhards Theatermacher.[6]
Den 4. november døde Vincent i 78 års alder i Mallemort i det sørlige Frankrike som følge av covid.[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Horst Schumacher: Vincent, Jean-Pierre. I: Manfred Brauneck, Wolfgang Beck (Hg.): Theaterlexikon 2. Schauspieler und Regisseure, Bühnenleiter, Dramaturgen und Bühnenbildner. Rowohlts Enzyklopädie im Rowohlt Taschenbuch Verlag. Reinbek bei Hamburg, August 2007, ISBN 978 3 499 55650 0, S. 750 f.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 22. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vincent-jean-pierre[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 19043, besøkt juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 19043[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.francetvinfo.fr/culture/spectacles/theatre/le-grand-metteur-en-scene-et-directeur-de-theatre-jean-pierre-vincent-est-mort_4169353.html.
https://www.lemonde.fr/disparitions/article/2020/11/05/le-metteur-en-scene-jean-pierre-vincent-est-mort_6058662_3382.html. - ^ a b Nachruf auf Jean-Pierre Vincent von Eberhard Spreng, Deutschlandfunk, abgerufen 5. november 2020
- ^ Mort du grand metteur en scène Jean-Pierre Vincent, à 78 ans, lefigaro.fr, lest 12. november 2020