Jean-Jacques Servan-Schreiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean-Jacques Servan-Schreiber
Jean-Jacques Servan-Schreiber (1968).jpg
Servan-Schreiber i 1968
Født13. februar 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død7. november 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
FécampRediger på Wikidata
Gravlagt Veulettes-sur-MerRediger på Wikidata
Partner(e) Françoise GiroudRediger på Wikidata
Far Émile Servan-SchreiberRediger på Wikidata
Søsken Jean-Louis Servan-Schreiber, Christiane Collange, Brigitte Gros, Bernadette Servan-SchreiberRediger på Wikidata
Barn Édouard Servan-Schreiber, David Servan-Schreiber, Franklin Servan-SchreiberRediger på Wikidata
Utdannet ved École Polytechnique, Lycée Janson-de-SaillyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[5], politiker[6][5], skribentRediger på Wikidata
Embete Deputert, regionrådsmedlem, ministerRediger på Wikidata
Parti Parti radical, Parti républicain, radical et radical-socialiste, Union pour la démocratie françaiseRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Jean-Jacques Servan-Schreiber (født 13. februar 1924, død 7. november 2006) var en fransk journalist og politiker. Han ble ofte bare benevnt JJSS.

Servan-Schreiber ble allerede i 1948 som nyutdannet ingeniør fascinert av journalistikk og skribentvirksomhet, og han ble hentet inn på den relativt nyetablerte Le Monde som redaktør av utenlandsstoffet.

Han så tidlig behovet for avkolonisering av den tredje verden og skrev flittig om dette.[trenger referanse] På den bakgrunn kom han i kontakt med den venstreorienterte politiker Pierre Mendès-France som han kom til å støtte i dennes kamp for å komme til regjeringsmakten.[trenger referanse] Til dette formålet etablerte JJSS Frankrikes første nyhetsukemagasin, Le Express modellert over det amerikanske Time Magazine.[trenger referanse]

L'Express skulle en rekke store franske skribenter komme til å boltre seg, herunder Jean-Paul Sartre og Albert Camus, og under president Charles de Gaulle var bladet det viktigste organ for opposisjonen.[trenger referanse]

Da de Gaulle trådte tilbake, gikk JJSS inn i egentlig politikk, hvor han ble leder av Parti radical. Han oppnådde å bli reformminister under Valéry Giscard d'Estaing, men trakk seg etter bare to uker i posten på grunn av uenigheter med statsminister Jacques Chirac.[trenger referanse]

I 1977 solgte han L'Express for å vie seg til politikk, men han manglet nå magasinet som talerør, og da han stilte som kandidat til det første direkte valg til Europaparlamentet i 1979 ble det en fiasko som fikk JJSS til å trekke seg fra politikk.[trenger referanse] I stedet skrev han en bok om Japans suksess med bruk av informasjonsteknologi, og han bodde i en overgangsperiode i USA, hvor han arbeidet ved Carnegie Mellon Universitys internasjonale relasjoner.[trenger referanse] Sine siste år brukte han på å skrive bøker, blant andet en selvbiografi.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jean Bothorel, Celui qui voulait tout changer, Les années JJSS (The Man Who Wanted to Change It All: The JJSS Years), Paris, Robert Laffont, 2005.
  • Madeleine Chapsal, L'homme de ma vie, Paris, Fayard, 2004
  • Jean-Jacques Servan-Schreiber, Passions, Paris, Fixot, 1991
  • Jean-Jacques Servan-Schreiber, Les fossoyeurs (The Gravediggers), Paris, Fixot, 1993
  • Alain Rustenholz and Sandrine Treiner, La Saga Servan-Schreiber, Paris, Seuil, 1993
  • Serge Siritsky and Françoise Roth, Le roman de L'Express (The Romance of L'Express), Paris, Julian, 1979

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 10954
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean+jacques;n=servan+schreiber
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person ID servanschreiber
  5. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 129588, besøkt 1. april 2021
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015