Liste over jarler av Orknøyene

Jarler av Orknøyene var opprinnelig og fra begynnelsen av en norsk tittel og posisjon for styringen av Orknøyene, Shetlandsøyene og for deler av «Katanes» (Caithness i Skottland) og «Sørlandet» (Súðrland, det vil si Sutherland i Skottland). Jarlene var i perioder underlagt kongene i Norge, og senere også kongene i Skottland for de områder på det skotske fastlandet, Caithness og Sutherland.

Status som undersått av Norges konger ble formalisert i 1195. I 1232 ble jarlslekten erstattet av en familie som nedstammet fra mormaere i Angus, men forble formelt underlangt Norge. Denne familien ble i sin tid erstattet av etterkommere fra mormaere i Strathearn og enda senere av Sinclair-familien, og da ble også Orknøyene fratatt Norge og plassert under skotsk kontroll.

Den første kjente jarlen av Orknøyene var Ragnvald Mørejarl den mektige, sønn av Øystein Glumra i Norge, og som døde rundt år 890. Alle de påfølgende jarlene, med ett unntak, var etterkommere av Ragnvald eller hans bror Sigurd helt fram til 1230.

Norske jarler av Orknøyene[rediger | rediger kilde]

Det norske eller norrøne jarldømmet var ofte under felles styre. Områdene som var underlagt jarldømmet inkluderte jarldømmet, eller mormaerdømmet, Caithness og, inntil 1194, også Shetlandsøyene. Den norske perioden er også Orknøyenes «gullalder» som fikk sin tid nedskrevet i en egen saga, Orknøyingenes saga, som den dag i dag verdsettes på øyene.

Møre-slekten[rediger | rediger kilde]

Ragnvald Øysteinsson, jarl av Møre, 800-tallet
Sigurd Øysteinsson (Sigurd den mektige), bror av Ragnvald, 800-tallet
Guttorm Sigurdsson Orknøyjarl, ca. 890
Hallad Ragnvaldsson, ca. 891–ca 893
Torv-Einar Ragnvaldsson ca. 893–ca 946
Arnkjell Torv-Einarsson, 946–ca 954
Erlend Torv-Einarsson, ca. 954–ca 963
Torfinn Torv-Einarsson (Torfinn Hausakljuf), ca. 963–ca 976
Arnfinn Torfinnsson, med Havard, Ljot og Lodve, ca. 976–ca 991
Havard Torfinnsson (Hallvard?), med Arnfinn, Ljot og Lodve, ca. 976–ca 991
Ljot Torfinnsson, med Arnfinn, Havard og Lodve, ca. 976–ca 991
Lodve Torfinnsson, med Arnfinn, Havard og Ljot, ca. 980–ca 991
Sigurd Lodvesson, 991–1014
Bruse Sigurdsson, med Einar, Sumarlide og Torfinn, 1014–1030
Einar Sigurdsson (Einar Vrangmunn), med Bruse and Sumarlide, 1014–1020
Sumarlide Sigurdsson, med Bruse og Einar, 1014–1015
Torfinn Sigurdsson (Torfinn den mektige), med Bruse og Ragnvald, 1020–1064
Ragnvald Brusasson, med Torfinn, ca. 1037–ca 1045
Erlend Torfinnsson, med Pål, 1064–1098
Pål Torfinnsson, med Erlend, 1064–1098
Sigurd Jorsalfare, senere konge av Norge, sønn av kong Magnus Berrføtt, 1098–1103
Håkon Pålsson, sønn av Pål Torfinnsson, med Magnus, 1103–1123
Magnus Orknøyjarl (Magnus den hellige), med Håkon, 1108–1117
Harald Håkonsson, med Pål, 1122–1127
Pål Håkonsson, med Harald, 1122–1137
Ragnvald Kale Kollson (Ragnvald den hellige), med Harald Maddadsson og Erlend, 1136–1158
Harald Maddadsson, med Ragnvald, Erlend og Harald Eiriksson, 1134–1206
Erlend Haraldsson, sønn av Harald Håkonsson, sammen med Harald Maddadsson, 1151–1154
Harald Eiriksson, i Caithness, sønnesønn av Ragnvald Kale Kollson, sammen med Harald, 1191–1194
David Haraldsson, med Heinrik og Jon, 1206–1214
Heinrik Haraldsson, i Caithness, med Heinrik og Jon, 1206–før 1231
Jon Haraldsson, med David og Heinrik, 1206–1231

Jarler fra Angus[rediger | rediger kilde]

I 1236 fikk Magnus, sønn av Gilbert I av Orknøyene (Gille Brigte), mormaer av Angus, tildelt jarldømmet Orknøyene av kong Håkon Håkonsson.

Magnus, sønn av Gilbert I, ca. 1236–1239
Gilbert I (Gille Brigte), ? sønn av Magnus, 1239–?
Gilbert II, sønn av Gilbert I, kanskje den samme som den tidligere Gilbert I, ?–1256
Magnus (II), sønn av Gilbert II, 1256–1273
Magnus Magnusson, 1273–1284
Jon Magnusson, 1284–ca 1300
Magnus Jonsson, ca. 1300–1321

Skotske jarler av Orknøyene[rediger | rediger kilde]

Jarler fra Strathearn og Sinclair[rediger | rediger kilde]

En tid etter at Magnus Jonsson døde rundt år 1331 ble jarldømmet gitt til Maol Íosa (Malise), mormaer av Strathearn, en fjern slektning av den første jarl Gille Brigte. Maol Íosa styrte Orknøyene og Caithness fra 1331 til 1350. Han fikk flere døtre, men ingen sønner. Jarldømmet gikk derfor videre til hans svigersønn, den svenske lagmannen Erengisle Sunesson. En annen svigersønn, Alexander av le Ard, styrte som jarl av Caithness fra 1350 og til 1375 da jarldømmet ble overtatt av den skotske kongedømmet.

I 1379 ble jarldømmet Orknøyene, uten Caithness, gitt videre til en annen svigersønn av Maol Íosa, Henry Sinclair, av kong Håkon Magnusson av Norge. Jarl Henry styrte fram til sin død i 1401, og ble etterfulgt av en sønn med samme navn, Henry, som igjen ble etterfulgt av sin sønn jarl William og fikk jarldømmet Orknøyene tildelt av skottenes konge i 1455. Skjønt, Orknøyene og Shetland ble tvilsomt pantsatt til to Jakob III som medgift for hans brud Margaret av Danmark av kong Christian I av Danmark. Jakob III la jarldømmet Orknøyene inn under den skotske kronen i 1470, og William var derfor jarl av Caithness alene inntil han avsto jarldømmet til fordel for sin sønn William i 1476, og døde i 1484.

Maol Íosa, (Strathearn 1330–1334; Caithness 1331–1334) 1331–1350
Erengisle Suneson, (kun Orknøyene) 1353–1357
- Alexander av le Ard, kun Caithness 1350–1375 og styrte Caithness og Orknøyene 1375–1379, men muligens ikke som jarl.^[1]
Henry Sinclair, (Orknøyene og Shetland) 1379–1401
Henry II Sinclair, (Orknøyene og Shetland) 1401–?
William Sinclair, (Orknøyene og Shetland; Caithness 1455–1476) ?–1470

Stewart-jarlene[rediger | rediger kilde]

Den neste Orknøytittelen var hertugdømmet Orknøyene som ble gitt til James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, ektemann av dronning Maria Stuart i 1567. Senere det samme året måtte han pantsette tittelen da hans hustru ble tvunget til abdisere.

Den andre opprettelsen var for Robert Stewart, en sønn utenfor ekteskap av kong Jakob V av Skottland. Hans etterfølger Patrick pantsatte tittelen.

Den siste opprettelsen av jarldømmet var for en mann som skulle bli den første britiske feltmarskalk, George Hamilton, den femte sønn av William Douglas, hertug av Hamilton. Via ekteskap gikk tittelen over til familien O'Brien, deretter til familien Fitzmaurice, og til slutt til familien St John. Den nåværende jarlen holder undertitler som greve (viscount) av Kirkwall og herre (lord) av Dechmont. Begge undertitler ble dannet på samme tid som jarldømmet, i 1695.

Hertug av Orknøyene (1567)[rediger | rediger kilde]

James Hepburn, 1. hertug av Orknøyene (ca. 1535–1578) (pantsatt i 1567)

Jarl av Orknøyene, andre opprettelse (1581)[rediger | rediger kilde]

Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene (1533–1593)
Patrick Stewart, 2. jarl av Orknøyene (ca. 1569–1614) (pantsatt 1614)

Jarl av Orknøyene, tredje opprettelse (1696)[rediger | rediger kilde]

Den tredje opprettelsen kom i 1696 da offiseren George Hamilton ble gjort til herre (lord) av Dechmont, greve av Kirkwall og jarl av Orknøyene i den skotske adelsstanden. Hamilton var den femte sønnen til William Douglas-Hamilton, hertug av Hamilton og 1. jarl av Selkirk og hans hustru Anne Hamilton, 3. hertuginne av Hamilton. Adelstittelen ble dannet med den hensikt at tittelen kunne gå til både en mannlig som en kvinnelig arving.

Herre av Orknøyene ble da etterfulgt av hans eldste datter Anne, den andre hertuginne. Hun giftet seg med sin første fetter William O’Brien, 4. jarl av Inchiquin. Ved hennes død gikk tittelen til hennes datter, den tredje hertuginne. Hun giftet seg med sin andre fetter Murrough O'Brien, 1. marki av Thomond (nevø av den fjerde jarl av Inchiquin). Hun ble eterfulgt av sin datter, den fjerde hertuginne. Hun giftet seg med Thomas Fitzmaurice, den andre sønnen til John Petty, 1. jarl av Shelburne og den yngre sønnen til statsminiser William Petty, 1. marki av Lansdowne.

Ved hennes død gikk tittelen videre til hennes sønnesønn, den femte jarl. Han satt i Overhuset som den skotske adelige representant fra 1833 til 1874. Hans sønn, den sjette jarl, var skotsk representant i Overhuset fra 1885 til 1889. Han ble etterfulgt av sin nevø, den syvende jarl. Ved dennes død ble tittelen ført videre av hans andre fetter (fjernet for andre gang?), den åttende jarl. Han var forfedre til Frederick O'Bryen Fitzmaurice, tredje sønn av den femte jarl. Etterfølgelsen ble godtatt av Lyon Court (et råd som avgjør lovene som regulerer heraldikk i Skottland) i 1955. Han døde uten barn og ble etterfulgt av sin tredje fetter, den niende jarl. Han er sønnen til Frederick Oliver St John, sønn av Isabella Annie Fitzmaurice, datter av James Terence Fitzmaurice, femte sønn av den femte jarl av Orknøyene. Denne jarlen lever i Canada og har vært professor ved Universitetet i Manitoba. Hans bestefar på farssiden, Frederick Robert St John, var den yngste sønn av Ferdinand St John, tredje sønn av George Richard St John, 3. greve (viscount) av Bolingbroke og 4. greve (viscount) av St John. Sluttelig er tittelen herre av Orknøyene også en del av grevskapet Bolingbroke og St John og deres underliggende titler.