Jan Prahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan Prahl
Jan Prahl.jpeg
Født20. feb. 1833Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død4. juni 1921Rediger på Wikidata (88 år)
Beskjeftigelse Skribent, legeRediger på Wikidata
Far Michael Djurhus PrahlRediger på Wikidata
Søsken Ferdinand PrahlRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jan Henrik Fasmer Prahl (født 20. februar 1833, død 4. juni 1921) var en norsk målmann, forfatter og lege.

Liv[rediger | rediger kilde]

Jan Prahl var født i Bergen og tok artium i 1855. Han fikk først handelsutdannelse, og planen var nok at han skulle inn i familiens handelshus, men interessene gikk i andre retninger. Han ble med i målbevegelsen i Bergen, hvor mange medlemmer ønsket et landsmål som lå nært gammelnorsk.

Prahl var plaget av en øyesykdom, og i 1860 dro han til Nederland for å bli behandlet. Der ble han immatrikulert ved universitetet i Utrecht i 1861 og studerte medisin. I 1865 ble han medisinsk kandidat, og tok doktorgraden i 1868.

Utenom tiåret 1872-82 som han tilbrakte i Bergen, bodde han resten av livet i Nederland.[1] Da hans ønske om å gjenreise familiens gamle handelshus sammen med broren mislyktes, slo han seg ned i Amsterdam som bylege, og bodde der resten av livet. Da Prahl døde i 1921, ble urnen hans ført til Bergen og satt i familiegraven på St Jakobs kirkegård. Graven er senere slettet.

Verk[rediger | rediger kilde]

Laquote.svgVisindin hava heimlat Nordmonnum eitt gullaldarbokverk og eitt mál.[2]Raquote.svg

I 1858 gav Prahl ut boken Ny Hungrvekja, en anonym pamflett hvor han tok til orde for en radikal målreising med norrønt som forbilde. Prahl ville fornye det norrøne språket og gjøre det til en overbygning for alt framtidig språk. Bondemålet var ifølge Prahl ikke brukende for å konstruere et skriftspråk, mens han anså norrønt mål som et bedre forbilde for vokabular, bøyning og setningsbygning. Boken hans var skrevet på et slikt språk, med tyske ordforklaringer. Navnet Hungrvekja hentet han fra den islandske bispesagaen Hungrvaka[3] fra 1200-tallet. Prahls bok vakte ingen begeistring hos Aasmund Olavsson Vinje og Ivar Aasen.

Vinje syntes boken var den merkeligste som er trykt i Norge. Aasen reagerte på den fremmedartede stilen og fant boken lite folkelig.[4] Prahl tok Aasens anmeldelse av Ny Hungrvekja i Dølen ille opp, selv om Aasen mente at Prahl viste vidtfavnende kunnskaper om emnet. Senere ble han negativ til det allmuespråket som målbevegelsen gikk inn for.

Sjoslaget paa Vaagen i Bjørgvin,[5] som Prahl utga i 1907, var en oversettelse (eller gjenfortelling) fra nederlandsk om slaget på Bergens våg i august 1665. Wouter Schouten, som hadde vært lege på den nederlandske flåten og var øyevitne til slaget, hadde skrevet fortellingen. Prahls norske utgave fulgte hovedsakelig det tidlige målet til Ivar Aasen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jan Prahl», Gamle Bergen, årbok 1996 (s. 45) ISBN: 82-90780-10-9
  2. ^ Åpningsord i Ny Hungrvekja(1858)
  3. ^ [1] Finnur Jonsson: Hungrvaka
  4. ^ Grepstad, Jon; Allkunne: «Jan Prahl» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [2]
  5. ^ Sjoslaget paa Vaagen i Bjørgvin

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «Jan Prahl» av Jon Grepsted i Allkunne, innhentet 5. juli 2010.
  • Olaf Almenningen et al.: Målreising i 75 år: Norges mållag 1906-1981 (Oslo: Fonna forlag, 1981), s. 318–319.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]