James Ryder Randall
| James Ryder Randall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1839[1][2] Baltimore | ||
| Død | 15. jan. 1908[1][2] (69 år) Augusta | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Magnolia Cemetery[3] | ||
James Ryder Randall (født 1. januar 1839 i Baltimore i delstaten Maryland i USA, død 15. januar 1908 i Augusta i delstaten Georgia) var en amerikansk journalist og dikter. Berømt ble han ved kampdiktet «Maryland, My Maryland» (1861) som mante til sørstatenes kamp under den amerikanske borgerkrig. Han er blitt kalt «Poet of the Confederacy», men også «Poet Laureate of the Lost Cause».
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlige leveår
[rediger | rediger kilde]Randall var oppkalt etter fader James A. Ryder S.J. (1800–1860), den tyvende president av Georgetown University. James R. Randall skulle selv studere på Georgetown University, men sluttet før slutteksamen. Han reiste så omkring i Sør-Amerika og i de vestindiske øyer. Deretter underviste han i engelsk litteratur ved det lille Poydras College i Pointe Coupee i Louisiana, der det var et sterkt kreolsk miljø.
Fra og etter den amerikanske borgerkrig
[rediger | rediger kilde]Han ble berømt i 1861 med diktet Maryland, My Maryland, som han skrev i patriotisk élan etter å ha hørt om opptøyene i Baltimore den 19. april 1861 som markerte begynnelsen på borgerkrigen. Under disse opptøyene hadde Randalls gode venn Francis X. Ward fra Randallstown i Maryland, blitt drept av 6th Regiment Massachusetts Volunteer Militia.[4]
Dette ekstremt oppildnende diktet - omtalt som Amerikas mest krigerske dikt - er en oppfordring til innbyggerne i hjemlandet Maryland om ta til våpnene og hevne de falne «martyrer» og drive «nordens avskum» - med det ment betyr unionshærens tropper - bryte fri fra den amerikanske regjerings «tyranni». Man skulle sette en stopper for Abraham Lincoln (omtalt som despot, tyrann og vandal i diktet) og bli med i det sørlige konføderasjonen. Det ble første gang offentliggjort i New Orleans-avisen «The Sunday Delta» den 26. april 1861.[5]
Diktet viste seg å være usedvanlig effektiv propaganda.
Den ble satt til «Lauriger Horatius»' velkjente toner (melodien som brukes i O Tannenbaum) av Jennie Cary[6] fra en prominent familie i Maryland og Virginia. Den ble populær som kampsang for konfødererte tropper, og ble den sørlige ekvivalent til Julia Ward Howes Battle Hymn of the Republic.
Tuberkulose forhindret Randall fra å tre inn i Confederate Army,[7] skjønt han ble tatt imot av og tjenestegjorde i Konføderasjonens marine i dens viktige base i Wilmington ved Cape Fear River i Nord-Carolina. Skjønt han var marylander av fødsel, skrev han Maryland, My Maryland mens han bodde i Augusta i Georgia. Han anså seg selv som georgianer «ved adopsjon».[8][9]
Etter at krigen var over, begynte Randall en karriere innen journalistikken, og ble til slutt i mange år Washington-korrespondent for avisen The Augusta Chronicle. Han fortsatte å dikte, men ingen av hans mange senere dikt oppnådde Maryland, My Marylands enorme popularitet.
I 1939 lovfestet Maryland General Assembly diktet som Marylands offisielle hymne. I mai 2021 ble hymnen fratatt denne tittel; begrunnelsen som ble oppgitt var at teksten inneholdt ordene «Sic semper [tyrannis]», ord som John Wilkes Booth hadde brukt da han myrdet president Lincoln i 1865.[10]
Død, begravelse, ettermæle
[rediger | rediger kilde]James Ryder Randall døde i Atlanta og ble begravet der på Magnolia Cemetery.[11] Augusta ærer ham på Monument to Poets (of Georgia) sammen med fader Abram Ryan, Sydney Lanier og Paul Hamilton Hayne, som alle gjorde tjeneste i sørstatsstyrkene.[12] I 1936 ble det oppsatt en statue av han der.[13] James Ryder Randall Elementary School i Clinton i Maryland bærer hans navn.[14] Edward Bailey Eaton omtalte ham som «Poet of the Confederacy».[15]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Verkutgaver
[rediger | rediger kilde]- Maryland, My Maryland, and Other Poems, Baltimore, J. Murphy Co., 1908 (OCLC 3047588).
- Matthew Page Andrews: The Poems of James Ryder Randall. Tandy-Thomas, New York 1910.
Sekundærlitteratur
[rediger | rediger kilde]- J. E. Uhler: James Ryder Randall in Louisiana. I: Louisiana Historical Quarterly 21, 1938, s. 532–546.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7462271, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bz68vc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Phair, Monty. «A Brief History of Randallstown». Baltimore County Public Libraries. Arkivert fra originalen 11. desember 2016. Besøkt 5. desember 2012.
- ^ Dwyer, William (1911). «James Ryder Randall». The Catholic Encyclopedia. 12. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Jane Margaret Cary, på genealogisiden JHBL Family Genealogy , lest 2022-06-30
- ^ «James Ryder Randall». baltimoreauthors.ubalt.edu. Arkivert fra originalen 3. september 2017. Besøkt 23. september 2017.
- ^ A Standard History of Georgia and Georgians, Volume 3 By Lucian Lamar Knight page 1283
- ^ «James Ryder Randall Papers, 1855-1864; 1905-1912.». 2.lib.unc.edu. Besøkt 23. september 2017.
- ^ Scott Neuman (20. mai 2021). «Maryland repeals State Song that called Lincoln a 'tyrant'» (på engelsk). Public radio Tulsa. Besøkt 27. august 2021.
- ^ «Tour highlights Civil War sites in Augusta». Besøkt 23. september 2017.
- ^ «Monument to the Poets of Georgia Augusta Georgia». Ohwy.com. Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 23. september 2017.
- ^ «Frankies Confederate Monuments and Memorials of the South». Oocities.org. Besøkt 23. september 2017.
- ^ «Home». 1.pgcps.org. Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 23. september 2017.
- ^ Eaton, Edward Bailey (1909). «Historic Collections in America». The Journal of American History. 3 (3): 359-60.