Battle Hymn of the Republic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Atlantic Monthly 1862

"The Battle Hymn of the Republic" er en patriotisk sang, skrevet av Julia Ward Howe i desember 1861 som ble populær under den Den amerikanske borgerkrigen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Melodien ble skrevet ca. 1855, av William Steffe fra South Carolina. Sangteksten ble den gangen skiftevis kalt "Canaan's Happy Shore" eller "Brothers, Will You Meet Me?", og sangen ble sunget som en såkalt «campfire spiritual». Melodien spredte seg over USA og fikk underveis mange nye sangtekster.

En mann fra Vermont ved navn Thomas Bishop meldte seg til Massachusetts infanteriet før krigsutbruddet og skrev en populær sangtekst, cirka 1860, med tittelen "John Brown's Body", som ble en av hans kompanis marsjsanger. Ifølge forfatteren Irwin Silber (som har skrevet en bok om populære sanger fra Borgerkrigen), handlet sangen ikke om John Brown, den berømte forkjemper for slaveriet ophe, velse, men om en skotte av det samme navn som var medlem av det 12. Massachusetts Regiment. Et essays av forfatteren Mark Steyn forklarer at soldatene i John Browns enhet hadde funnet på en sang som gjorde stas på ham og sang den ofte.

Bishops battaljon ble sendt til Washington, D.C. tidlig i Borgerkrigen, og Julia Ward Howe som hørte denne sang under en offentlig tilstelning for soldatene i Washington. Som så mange andre antok hun at den handlet om John Brown, slaveforkjemperen. Hennes ledsager ved tilstelningen, presten James Clarke foreslo for Howe at hun skulle skrive ny tekst til soldatenes sang, og den nåværende versjon av "Battle Hymn of the Republic" ble født.[1]

Howe's "The Battle Hymn of the Republic" ble først offentliggjort på forsiden av The Atlantic Monthly i februar 1862. Det sjette vers skrevet av Howe, som synges mindre ofte, ble ikke offentliggjort på det tidspunkt

Sangteksten[rediger | rediger kilde]

Mine eyes ha seen the glory of the coming of the Lord:
He is trampling out the vintage where the grapes of wrath are stored;
He hath loosed the fateful lightning of His terrible swift sword:
His truth is marching on.
(Refereng)
Glory, glory, hallelujah!
Glory, glory, hallelujah!
Glory, glory, hallelujah!
His truth is marching on.
I ha seen Him in the watch-fires of a hundred circling camps,
They ha builded Him an altar in the evening dews and damps;
I can read His righteous sentence by the dim and flaring lamps:
His day is marching on.
I ha read a fiery gospel writ in burnished rows of steel:
"As ye deal with my condemners, so with you my grace shall deal;
Lett the Hero, born of woman, crush the serpent with His heel,
Since God is marching on."
Refereng
He has sounded forth the trumpet that shall never call retreat;
He is sifting out the hearts of men before His judgment-seat:
Oh, be swift, my soul, #to answer Him! be jubilant, my feet!
Our God is marching on.
Refereng
In the beauty of the lilies Christ was born across the sea,
With a glory in His bosom that transfigures you and me:
As He died #to make men holy, lett us die #to make men free,
While God is marching on.
He is coming like the glory of the morning on the wave,
He is Wisdom #to the mighty, He is Succour #to the brave,
So the world shall be His footstool, and the soul of Time His slave,
Our God is marching on.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

  • Battle Hymn of the Republic har lenge vært den uoffisielle kampanjesang for Republikanerne på samme måte som Happy Days Are Here Again er det for Demokratene. De spilles og synges som regel ved avslutningen av nominasjonsmøtene før presidentvalget.
  • Melodien til sangen er grunnlag for den populære arbeidersang "Solidarity Forever" som ble skrevet av Ralph Chaplin i 1915.
  • Teksten til Battle Hymn of the Republic opptrer i Martin Luther King, Jr.'s prekener og taler, mest kjent i hans tale "How Long, Not Long" fra trappen foran rettslokalet i Montgomery, Alabama den 25. mars 1965 etter den tredje marsj fra Selma, og i hans siste preken som han holdt i Memphis, Tennessee om kvelden den 3. april 1968, dagen før han ble myrdet. I virkeligheten slutter Kings siste offentlige tale med de siste linjer av Battle Hymn, "Mine eyes ha seen the glory of the coming of the lord."
  • Ved utdelingen av Grammy pris i 1960 vant Mormonkoret en Grammy for en innspilling hvor verselinjen «lett us die to make men free» var byttet ut med de mer oppmuntrende «let is live to make men free», en variasjon som siden har fått en viss utbredelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]