Julia Ward Howe
| Julia Ward Howe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Julia Ward 27. mai 1819[1][2][3][4]  New York | ||
| Død | 17. okt. 1910[1][3][4][5] (91 år) Portsmouth | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, fredsaktivist, låtskriver, sangtekstforfatter, stemmerettsforkjemper | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Samuel Gridley Howe | ||
| Far | Samuel Ward | ||
| Mor | Julia Rush Cutler Ward | ||
| Søsken | Samuel Cutler Ward Louisa Ward Crawford Terry Annie Ward Maillard Henry Ward | ||
| Barn | Laura E. Richards[6] Maud Howe Elliott Florence Howe Hall Henry Marion Howe Julia R. Anagnos | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Mount Auburn Cemetery[7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (1998)[8] Rhode Island Heritage Hall of Fame Women inductee | ||
| Signatur | |||
 | |||
Julia Ward Howe (1819 – 1910) var en fremtredende amerikansk abolisjonist, sosial aktivist og dikter mest berømt som forfatter av «The Battle Hymn of the Republic».
Biografi
[rediger | rediger kilde]Født Julia Ward i New York City som det fjerde av syv barn til Samuel Ward (1786–1839) og Julia Rush Cutler. Blant hennes søsken var Samuel Cutler Ward. Hennes far var en velstående bankmann og hennes mor var barnebarn av William Greene (1731–1809) som guvernør i Rhode Island.
I 1843 giftet hun seg med Samuel Gridley Howe (1801-1876), en lege og reformator som grunnla Perkins School for blinde i Watertown i Massachusetts.[9]
Sosial aktivisme
[rediger | rediger kilde]Howes «The Battle Hymn of the Republic» til William Steffes musikk ble første gang publisert i Atlantic Monthly i 1862 og ble fort en av de mest populære sangene under den amerikanske borgerkrigen.
I 1870 var Julia Howe den første til å proklamere morsdag, med hennes «Mother's Day Proclamation».
Etter krigen fokuserte Howe på sakene om pasifisme og kvinners rett til å velge. Fra 1872 til 1879 bisto hun Lucy Stone og Henry Brown Blackwell i redigeringen av Woman's Journal og fra 1891 til 1909 var hun interessert i saken for russisk frihet. Howe støttet den russiske emigranten Sergej Stepnjyak-Kravchinskij, og ble medlem av Society of American Friends of Russian Freedom (SAFRF).
Død
[rediger | rediger kilde]Julia Howe døde den 17. oktober 1910 i sitt hjem i Portsmouth i Rhode Island, i en alder av 91 år.[10] Hennes død var forårsaket av lungebetennelse. Hun er begravd på Mount Auburn Cemetery i Cambridge i Massachusetts.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julia-Ward-Howe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mormon Literature & Creative Arts, Mormon Literature and Creative Arts Database kunstner-ID julia-ward-howe[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26917[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID wardj[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13956, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 899[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Richards, Laura E., and Maud Howe Elliott. Julia Ward Howe, 1819–1910, vol. I. Boston: Houghton Mifflin, 1916.
- ^ Ehrlich, Eugene and Gorton Carruth. The Oxford Illustrated Literary Guide to the United States. New York: Oxford University Press, 1982: 71. ISBN 0-19-503186-5