Jambe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».[1] Et versemål som består for det meste av jamber, kalles et jambisk versemål.

Paros - senter for jambediktningen.

I klassisk gresk litteratur består jamben av en kort stavelse etterfulgt av en lang.

Ordet kan kanskje knyttes til gudinnen som Homer kalte Iambe, og som tjente hos kongen i Eleusis. Iambes vitser og kvikke replikker hjalp Demeter ut av den dype sorgen som tynget henne mens hun lette etter sin datter Persefone, som Hades hadde bortført til underverdenen.[2]

Et versemål bygget på dobbeltjambe lå nært opp til gresk talespråk, og var derfor velegnet til improvisasjon. Det ser ut til at improviserte, jambiske vers var i bruk fra oldtiden til en rituell utskjelling som inngikk i fruktbarhetskulten med sentrum på Demeters øy Paros. I gresk folketro tenkte man seg at grove ord og ordspill kunne avverge mørkemaktene. Den mest kjente jambedikteren er Arkhilokhos, oppvokst nettopp på Paros.[3]

Horats tok også jambediktningen i bruk mot seg selv, som når han beskriver seg selv:

Kom her og kikk på mitt glinsende fett.
Her kan du se en gris fra Epikurs store flokk![4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon (Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo 1967), s. 215
  2. ^ https://goddessgift.com/goddess-info/meet-the-goddesses/iambe/
  3. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 24), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6
  4. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 77)

Se også[rediger | rediger kilde]