Anapest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En anapest er en versefot som består av to trykklette stavelser foran en trykktung,[1] som i anapest eller parabol.

Et eksempel på en strofe med overveiende anapestisk versemål er Herman Wildenveys En sommerdag:

Det var på en dag, det var sol etter regn,
og det dryppet og glitret fra løvverk og hegn
at jeg gikk meg en tur og tok varsel og tegn:
Jeg så frukthagetrær,
hvis begynnende bær
hang i embryoform over hegnet,
og den blomstrende by
lå som svøpt i en sky
av slik regnbueprakt etter regnet.

I klassisk gresk litteratur består en anapest av to korte stavelser foran en lang.

Se også:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon (Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo 1967), s. 215