Jagdtiger
| Jagdtiger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsert | 77[1] | ||
| Mannskap | 6 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 10, 65 m. inkludert kanon | ||
| Bredde | 3 600 | ||
| Høyde | 2 800 | ||
| Toppfart | 34 km/t | ||
| Motor | V-12 Maybach HL 230 P30 | ||
| Motoreffekt | 515 kW 700 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Vekt | 71 700 kg | ||
| Rekkevidde | 120 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 1x12.8 cm PaK 44 L/55 | ||
| Annen bestykning | 1x7.92 mm Maschinengewehr 34 | ||
| Pansring | 250 mm. | ||
Jagdtiger var en panserjager under den andre verdenskrig. Det var det tyngste serieproduserte panserkjøretøyet som ble bygget og brukt operasjonelt under hele krigen.
Design[rediger | rediger kilde]
Jagdtigeren var en videreutvikling av Jagdpanther som ble bygd på chassiset av en Panther-stridsvogn, mens Jagdtigeren var bygd på chassiset til en Tiger II. Den fikk en mye større kanon, en 128 mm. som var kapabel til å slå ut alle andre kjøretøy som eksisterte under hele krigen på avstander opp til 3500 meter.
Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]
Det var bare to bataljoner (schwere Panzerjäger-Abteilung), nummerert 512 og 653 som ble utstyrt med denne panserjageren, de første i september 1944. Rund 20 % av Jagdtiger-stridsvognene ble ødelagt i kamp: de fleste ble ødelagt av eget mannskap for å hindre dem i å falle i fiendens hender. Stridsvognene slet med mekaniske problemer, men også drivstoffmangel mot slutten av krigen.
Produksjon[rediger | rediger kilde]
Det ble bestilt 150 Jagdtigere, men kun 88 ble produsert.