Sd.Kfz. 11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sd.Kfz. 11 som sleper en feltkanon på østfronten

Sd.Kfz. 11 (tysk; Sonderkraftfahrzeug eller spesialmotorisert kjøretøy) var et tysk halvbeltekjøretøy som så utbredt bruk under andre verdenskrig. Hovedrollen til kjøretøyet var å frakte mellomstore kanoner som rangerte fra 3,7 cm FlaK 43 luftvern helt opp til 10,5 cm artilleri-kanoner. Den kunne i tillegg frakte opp til åtte soldater sammen med en tilhenger eller kanon.

Den grunnleggende konstruksjonen for alle tyske halvbeltekjøretøy ble utviklet under Weimar-æraen av Reichswehrs Militære automobile departement, men endelige design og testing ble oppdrettet til kommersielle firmaer med at produksjonen ville bli delt av flere selskaper. Borgward ble valgt for å utvikle den nest minste av de tyske halvbeltekjøretøyene og bygget en rekke prototyper mellom 1934 og 1937. Imidlertid ble utviklingen tatt over i 1938 av Hanomag som utformet hovedproduksjonsversjonen H kl 6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]